Hjertelig velkommen til min blogg!! En blogg som tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde høsten 08, og som radikalt forandret min og familiens livs situasjon. Den vil også inneholde erfaringer og tips om hvordan det er å være ryggmargsskadet og leve sammen med en som er ryggmargskadet. I tillegg vil bloggen inneholde hverdagslige ting som skjer i livet mitt, som fotballlidenskapen min osv...

tirsdag 12. januar 2010

Vedr. førerkort prosessen.

Vedr. førerkortet mitt, så opplevde jeg litt av hvert. Allerede på Sunnås opplevde jeg en noe merkelig holdning fra helsevesenet og mitt førerkort. Kan ikke si at jeg ble overrasket, for jeg føler at helsevesenet har en noe annen holdning til retten å ha førerkort, enn meg som politimann.

Lovverket sier følgende i førerkortforskriften:

§ 1. Generelle bestemmelser om helse.

Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte.

Når innehaver av førerkort som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse.

Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48. Førerkortinnehaveren skal innlevere førerkortet til politiet. Dersom melding ikke kreves, er kjøring likevel ikke tillatt, så lenge tilstanden varer.

Altså, når man av helsemessige årsaker ikke oppfyller kravene, kan man plutselig bli en større fare for andre. Etter mitt og lovgivers syn, er det ingen menneskerett å ha førerkort når man ikke oppfyller de helsemessige vilkårene, eller viser en adferd og holdning som er i strid med lovverket.

Jeg har full forståelse for at det kan være en tøff beslutning å vedta at en person ikke skal kunne inneha retten til å kjøre motorvogn. Har flere ganger måttet gripe inn overfor trafikkanter som etter mitt syn ikke oppfyller kravene, eller utviser en holdning i trafikken som tilsier at de ikke burde være i trafikken. Det kan være nokså tøft å ta førerkortet fra noen som har kjørt "prikkfritt" i flere tiår, og som følge av beslaget blir fratatt friheten til å bevege seg rundt.

Førerkortforskriftene sier noe om at man som innehaver av førerkort, plikter å gi beskjed til fastlege eller fylkesmannen, om man får nedsatt førlighet som følge av et handicap eller sykdom. Etter ulykken, var jeg helt klart en som ikke oppfylte vilkårene til å inneha førerkort av helsemessige årsaker. Men ble det sendt beskjed til fylkesmannen om at jeg ikke oppfylte vilkårene? Nei, det ble det ikke. Selv mener jeg at min helsemessige tilstand, var tilstrekkelig til at fylkesmannen skulle vært varslet av helsepersonell på Sunnås. Til å begynne med, var jeg ikke i stand til å tenke denne tanken og derved gjøre tiltak i forhold til selv å varsle fylkesmannen.

Etter at Fylkesmannen har mottatt redegjørelse, skal han treffe et permanent/midlertidig vedtak om jeg fortsatt skal inneha førerrett, eller ikke. Jeg skal deretter ha klageadgang på vedtaket. Istedet ble jeg muntlig orientert om at jeg ikke skulle kjøre bil av lege på Sunnås. Med andre ord en muntlig orientering, som bunnet ut i en gjensidig tillit mellom pasient og lege. Jeg er dessverre ikke den eneste som opplevde dette på Sunnås.

Med andre ord kunne jeg f.eks. ha vært ledsager under øvelseskjøring, og dermed blitt definert som sjåfør. Hvis de kontrollerende myndigheter som politi og Biltilsyn hadde kontrollert meg og den jeg lærte opp, ville det ikke kommet frem i systemene deres at jeg ikke burde defineres som sjåfør. Dessverre er jeg nok ikke et unikt tilfelle. Flere medpasienter på Sunnås og Catosenteret kjørte bil, til tross for at de mottok samme pålegg som jeg gjorde. Har også hørt flere eksempler på andre sjåfører som har MS, slagpasienter evt. andre lidelser, som fortsatt har beholdt førerretten. Det værste eksempelet jeg har hørt, er sjåfører med lignende lidelser, som kjører med en stokk på pedalene.

Følgende krav stilles i førerkortforskriften vedr. mental kapasitet og førlighet:

§ 2. Krav til helse og førlighet - klassene A, A1, B, B1, BE, M, S og T

4. Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken.

7. Førlighetskrav:
a) Førligheten må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av motorvognen.
b) Når førlighetsreduksjon antas å være stasjonær, avgjør regionvegkontoret ved eventuell praktisk prøve om manøvreringsevnen er betryggende, eventuelt med ekstrautstyr på kjøretøyet.

Før vi søkte bilen på Sunnås, var jeg igjennom flere psyikiske tester for å sjekke om jeg tilfredstilte de mentale og helsemessige kravene for å kunne kjøre bil, og derved inneha førerretten. Dette er bra og betryggende, spesielt ettersom det var hodet mitt som fikk den største "trykken" under kollisjonen.

En annen missforståelse som jeg vet oppstår når man ikke får noe vedtak fra fylkesmannen, er at man tror man kan kjøre bilen man får fra NAV, etter dag en. Det er jo ingen som formelt sett har fratatt deg førerretten.

Som følge av at førlighetskravene må ha hjelpeutstyr i bilen, kan man antagelig ikke kjøre uten at man har fått de korrekte koder i førerkortet for hjelpeutstyr. Slik jeg forstår det, kan man anmeldes for kjøring uten gyldig førerkort uten disse kodene, da man ikke oppfyller vilkårene for å inneha et "normalt" førerkort av helsemessige årsaker.

Vedr. førerretten og om man kan kjøre bilen fra NAV etter dag en, praktisere og forstås lovverket dessverre veldig ulikt i hele landet. Dette er veldig frustrerende og skaper mange missforståelser. Som følge av mangel på infomasjon og en standardisert forståelse, synes jeg at alle aktørene som arbeider med vurderingen av en handicappets førerrett, burde i vesentlig større grad dra i samme retning, og finne en løsning som etter loven er korrekt og derved kan praktiseres likt over hele landet.

Problemet oppstår den dagen man virkelig er uheldig i trafikken, og man blir involvert i en trafikkulykke. Forsikringsselskap vil sannsynligvis ikke vise noen nåde om du er den som forårsaket ulykken, og det viser seg at du ikke har førerrett/gyldig førerkort. I værste fall kan man sitte igjen med et regress krav i million klassen.

Man kan dømmes for brudd på Veitrafikkloven, om man viser uaktsomhet overfor lovverket. Det vil si, man burde ha visst eller skjønt. Derfor holder ikke argumentet: "jammen, jeg visste ikke", om man har tatt førerkort. Da skal man nemlig vite!

Når jeg fikk bilen, øvelseskjørte jeg i et par uker med ledsager. Men nok et problem oppsto igjen, tre virkedager før jeg skulle "kjøre opp". Da fikk jeg beskjed fra Biltilsynet, at jeg måtte huske å ta med legeattest. Det vil si et spesielt og omfattende skjema som skal fylles ut av fastlege. At jeg skulle ta med meg et slikt skjema, slo derfor ned som en bombe for meg, og ble en utfordring å "plutselig" fremskaffe.

Dette hadde jeg visstnok blitt orientert om i god tid, om fylkesmannen hadde blitt koblet inn fra første stund. I stedet er det ingen som har fortalt meg dette. Hvem som ellers skulle ha orientert meg, vet jeg ikke. Jeg savner imidlertid et standarisert brev fra en eller annen om hva jeg måtte fremskaffe av dokumentasjon og attester.

Heldigvis, stilte overlege Ellen på Sunnås opp på kort varsel, og fikk til en noe forenklet løsning/attest. Biltilsynet godkjente dette for tre månder, og ny legetime er bestilt for en skikkelig attest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar