Bil og førerkort på plass!

Endelig er førerkortet i boks med de koder som dertil hører til. Dermed kan jeg endelig kjøre bilen jeg har fått fra NAV. Kodene som jeg har fått i førerkortet, er koder som tilsier at jeg kan ha kule på rattet, og håndgass og håndbrems.

Var en befrielse å kunne kjøre bil igjen, uten å måtte ha med seg en ledsager som "sjåfør". Eller øvelseskjøre som det også heter.

Bilen som jeg har fått, er en Mercedes Sprinter. Det ble Sprinter, ettersom jeg har tre barn. Alternativet var en VW Caravelle, men den hadde blitt for smal. Jeg er derfor nødt til å bruke begge sider av bilen, for å få plass til de tre setene som barna skal disponere. Hadde jeg valgt å få montert inn rullestolheisen på siden, hadde ikke dette blitt et problem. Men da hadde jeg risikert å blitt parkert inne, samt at en heis montert på siden, bygger en del under bilen. Litt kjipt om rullestolheisen hadde blitt liggende igjen i en fartsdump, etter å ha tatt nedi. Av disse grunner valgte jeg en bakmontert heis. Og det fungerer kjempefint!

Med så stor bil, har jeg også muligheten til å få med meg den terrenggående og elektriske rullestolen, om jeg skulle ha ønske om å ta med den på hytta eller til Geilo.

Det å kjøre en bil med håndgass, er egentlig ikke noe problem. Det var mer utfordrende å lære å kjøre motorsykkel. Faktisk litt det samme prinspippet. For å gi gass på motorsykkel, må man vri gassen bakover. Med håndgass på bil, drar man spaken bakover, og dytter fremover for å bremse. I tillegg er alle A funksjonene (blinklys, vindusviskere, lys osv) montert på gass spaken.

Jeg får ofte spørmålet om det er vanskelig å kjøre med kule på rattet og med håndgass. Nei, det er på ingen måte vanskelig. Man bruker bare noen minutter til å omstille seg den første gangen man prøver. Jeg tror derimot at det er litt fremmed for folk flest, at det finnes slike muligheter for funskjonshemmede. Men jeg kan forsikre alle om at systemet er lagt opp på en veldig trygg og manøvrerbar måte.

I tillegg fikk jeg ti kjøretimer av NAV til å bli kjent med bilen og utstyret. Disse timene benyttet jeg hos Eiker Trafikkskole. Samme skole som jeg tok MC lappen. En kjøreskole jeg virkelig kan anbefale. Min kjørelærer er daglig leder Morten Andersen. En blid, utadvendt, hyggelig og engasjert lærer, som brenner for yrket sitt og trafikksikkerhet. Etter å ha kjørt et par timer med Morten, fant vi ut at vi heller skulle bruke resterende timer på glattkjøring. Så da blir det slik.

På spørsmål om jeg beholdt utrykningskoden i førerkortet, var det ikke snakk om å ta den fra meg... ;-) Jeg måtte bare sørge for at utrykningskjøretøyet var tilrettelagt for meg. På spørsmål til NAV om Sprintern kunne bygges som en utrykningsbil, lo de godt av spørsmålet hos NAV. Hadde vært gøy å hatt en skikkeig "look alike" Secret Service bil. Spørsmålet er om jeg noe sinne ville få noen hjemmel til å kjøre utrykning, og det skal vel mye til. ;-) Men det er litt morsomt å være den eneste funksjonhemmede i landet som er godkjent for utrykning... ;-)

Veien for å få bil, tok tid. Julen 2008, søkte ergoterapeut Linda på Sunnås, NAV om jeg kunne få bil. Noen dager før julen 2009, var jeg hos Bertel & Steen og hentet ut bilen. Det er faktisk ikke hos NAV at forsinkelsen oppsto. Nei, faktisk hos Mercedes i Tyskland. Mercedes sender ikke enkelt biler alene, men først når ordren inneholder nok biler. Høsten 2009, var den klar for at Handicare i Drammen kunne begynne å montere inn ekstra utstyret.

Jeg må få berømme Ruth og Jostein fra Hjelpemiddelsentralen og NAV, for deres profesjonalitet og forståelse for mine behov, slik at jeg fikk en best mulig tilrettelagt bil. Roger på Handicare må også få skryt for sin forståelse, tilrettelegging og service. Ikke mye som er et problem der i gården. Dere har alle bidratt på en slik måte at livet for meg og familien har fått et enklere liv.

Eterhvert skal jeg få lagt ut bilde av "Secret Service" bilen min!