Lokal fysioterapi og litt politikk/frustrasjon

Etter det første oppholdet å Catosenteret, måtte jeg ordne meg fysioterapi hjemme i Nedre Eiker. Dette er noe vi som ryggmargsskadde har lovfestet krav på. Som yrkesskadet, har jeg også forstått det slik at jeg har krav på å få behandling i arbeodstiden, uten at jeg skal tape noe på dette. Det siste er jeg imidlertid noe usikker på.

Marilinn gikk til fysioterapi behandling for en vond skulder i Mjøndalen, og disse anbefalte raskt Solbergelva fysio og manuellterapi. Jeg ringte derfor dit, og kom raskt i kontakt med Fysioterapeut Rune. De var veldig interisert i å gi meg et tilbud, men ordnet også et tilbud sammen med kommnunen. Tilbudet for meg, ble derfor veldig bra, med to behandlinger i uken i Solbergelva, og to behandlinger på Bråta i Mjøndalen. Både Rune og Gitte (fysioterapeut i kommunen) opplever jeg som veldig profesjonelle og har stort fokus på at jeg skal få et best mulig tilbud utifra resurser, tid til rådighet og kompetanse. Begge har dessuten vært veldig fleksible og villige til å tilpasse treningsopplegget etter mitt ønske. Idag er opplegget litt forandret, men dette kommer jeg tilbake til senere.

Alle fysioterapeutene jeg har møtt på Catosenteret og Next Move, sier jeg er veldig heldig som får et så godt tilbud fra kommunen. Og ja, jeg har skjønt det. Mange av mine venner som også har ryggmargsskade, klager nettopp på at de ikke får nok behandling, og må spe på med egne treningsopplegg som de kjører på siden av fysioterapi behandling. For min egen del, så føler jeg at en time behandling om gangen, er for lite. Og da er det utrolig trist at det er ryggmargsskadde som kun mottar en til to behandlinger i uken på en time.

Mye av treningen må vi gjøre på gulvet, og derfor er vi avhengig av å få hjelp. Derfor er det personlig frustrerende at jeg har fått avslag på søknad i kommunen på personlig brukerassistent, slik at jeg kunne brukt denne assistenten til å få trent enda mer egentrening og høstet de positive effektene dette gir. Men igjen, så sitter jeg i "glasshus" som lokalpolitiker, og derved "budsjett ansvar".

Skulle ønske at lovgiver kunne åpnet opp for at fysioterapeuter hadde fått lov til å gi dobbelt timer med trening, eller enda flere behandlinger i uken. Trening for oss som ryggmargsskadde, er alfa og omega for livskavliteten. Det er på denne måten vi har muligheten til å bli bedre, evt få et mye smidigere, fleksibelt og funksjonelt liv i rullestolen. Ikke minst ville jeg antagelig kunne gjort enda mer sammen med barna mine.

At lovgiver (staten) ikke ser muligheten som ligger i trening, er for meg en gåte. Ikke er det spseielt dyrt heller, målt opp mot kostbare hjelpemidler som rullestoler osv, som ikke er noe stort problem å få fra staten.

Ved å gi oss ryggmargskadde muligheten til enda mer trening, ville vi også antagelig komme enda raskere tilbake i arbeid. Og ikke minst, vil de fleste av oss kunne bli enda mer selvstendige og kreve mindre av de kommunale tjenestene som vi har krav på. Her er det antagelig store penger å spare, og ikke minst er det en stor investering i den mentale helsen til de ryggmargsskadde. Ingenting er som mestringsfølelsen og følelsen av fremgang. For de av dere som har lest hele bloggen min, er jo nettopp trening det som er min mulighet til fremgang og til å komme meg på beina igjen. Hvis ikke forskningen plutselig kommer med noe revolusjonerende.