Hjertelig velkommen til min blogg!! En blogg som tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde høsten 08, og som radikalt forandret min og familiens livs situasjon. Den vil også inneholde erfaringer og tips om hvordan det er å være ryggmargsskadet og leve sammen med en som er ryggmargskadet. I tillegg vil bloggen inneholde hverdagslige ting som skjer i livet mitt, som fotballlidenskapen min osv...

lørdag 9. januar 2010

Next Move

På Catosenteret stiftet jeg som tidligere nevnt, bekjentsskap med Project Walk. Min fysioterapeut Barbro, ble veldig engasjert i treningsmetodikken og behandlingsmetoden. En metodikk som hun lærte seg, og praktiserte på meg. Det viste seg at jeg straks responerte på behandlingen, og opplevde stor fremgang.

Mot slutten av mitt siste opphold på Catosenteret i Juli, satte jeg og Barbro oss ned for å diskutere hva jeg burde gjøre videre. Barbro var veldig klar på at hun ikke ville anbefale noen ting vedr. veien videre, men hjelpe meg til å komme i kontakt med de aktørene jeg ønsket.

Valget besto i å dra over til USA, eller å trene ved det nystartede behandlingssenteret Next Move, som hadde etablert seg på Østerås i Bærum. jeg valgte Next Move. Next Move startet opp sommeren 2009, og er eid av tre venner av meg som er ryggmargsskadde, og de to terapeutene som til daglig jobber og driver klinikken.

Cecilie og Hagbart som er terapeutene på Next Move, dro over til San Diego i USA for å bli sertifisert ved Project Walk klinikken. To fantastisk flotte mennesker, som har et unikt og glødende engasjement når det gjelder behandling av ryggmargsskadde.

Cecilie sier seg veldig heldig og priviligert i å kunne jobbe som fysioterapeut med hovedfokus på ryggmargsskadde. Som hun sier, så er dette en pasientgruppe som gir alt når de trener, har et særdeles godt humør, alltid optimistiske og en helt spesiell motivasjon. Og det er slik jeg også kjenner mine ryggmargsskadde venner som jeg var sammen med på Sunnås og Catosenteret.

I november 2009, begynte jeg treningen på Next Move. To og en halv time trening hver eneste dag, i tre uker, før jeg hadde tre ukers pause hvor jeg trente hjemme i Nedre Eiker. Deretter hadde jeg to avsluttende uker rett før jul. Etter endt treningsopphold, fikk jeg med meg et treningsprogram, som jeg idag bruker å trene etter på Bråta og i Solbergelva. Programmet er spesial sydd for meg og mine behov.

Jeg hadde Cecilie som min fysioterapeut. Ei jente som på lik linje med Barbro, brenner for faget sitt og spesielt rundt pasientgruppen ryggmargsskadde. Hun oser av kunnskap, erfaring og selvtillit, i tillegg til at hun er ei humørfylt og veldig trivelig dame. Og det siste er viktig, når man i to og en halv time skal jobbe tett på hverandre. Hver eneste dag, møtte jeg til trening, og hver eneste dag hadde cecilie et ferdig opplegg som fylte opp den tilmålte tiden.

Allerede første uken, opplevde jeg stor fremgang. I begynnelsen av den første uken, klarte jeg ikke å sitte på "Total Gymen" uten at jeg holdt Cecilie i hendene for støtte og balanse. Allerede fredagen denne første uken, satt jeg og hadde bokseøvelser på "total gymen", som balanse og styrkeøvelse for bukmuskulaturen.

Også når det gjaldt nervesystemet i beina, opplevde jeg stor utvikling. Når jeg begynte på Next Move, hadde jeg fått relativt god nervekontakt med setemuskulatur. Det vil si at jeg ikke hadde fått noe hudfølelse tilbake i "stussen", men jeg kjente at jeg kunne knipe og bruke setemuskulaturen. Derimot, skjedde det veldig lite med muskelen, men det var da en start.

Etterhvert som jeg trente med Cecilie, merket jeg at jeg fikk mer og mer kontakt med muskler på bakside lår, i lysken og fremsiden av lår. Til og med var det en liten antydning bak i leggen.

Det å ikke ha kontakt med muskulatur, men allikevel forsøke å trene den opp, er nokså mentalt slitsomt. Plutselig måtte jeg fokusere og forsøke å finne ut av hvilke muskler som faktisk gjør de ulike bevegelsene. Det er jo noe man normalt gjør uten å tenke. Når kontakten etterhvert oppnås, og nervene er blitt styrket og mer utholdende, blir dette imidlertid noe enklere. Noen bevegelser er igjen blitt automatisert nevrologisk. Allikevel nokså frustrerende å føle at man klarer en bevegelse, men å ikke se noe resultat av bevegelsen/følelsen. Men det å føle kontakten med muskelen, er antagelig en start.

Next Move ligger som sagt i Bærum. For å komme dit uten bil, måtte jeg derfor ta drosje dit hver eneste dag. Heldigvis fikk jeg en avtale med en drosjesjåfør som heter Tor fra Drammen Taxi. Hver eneste dag, stilte han opp med drosjen sin og kjørte meg inn, og hentet meg igjen etter endt økt. Det er utrolig flott å ha en sjåfør som kjenner mine begresninger, men som samtidig kjenner til hva jeg klarer. En fantastisk sjåfør som yter stor service!

Det som er frustrerende, er at jeg måtte betale både treningen og drosje av egen lomme. Next Move har ikke fått det såkalte drifttislkuddet, og vil sannsynligvis ikke få dette, slik reglementet er idag. Grunnen til det, er at behandlingen varer i to og en halv time om gangen, og ikke en time som reglementet sier for å få driftstilskudd. Dessuten hadde jeg nok ikke fått det dekket, da jeg drar ut av kommunen for å få behandling. Som følge av at Next Move ikke har driftstilskudd og at Next Move ligger utenfor kommunen, fikk jeg heller ikke dekket transport utgifter.

Tiltross for dette, var fremgangen så stor, at jeg har bestilt nytt opphold i februar. Det skal ikke stå på pengene for å få meg på beina igjen. ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar