Treningsvideoer!

Her er et par videoer som viser noe av det jeg nå får til. Har nå trent i 3/4 år hos Barbro, som jeg også trente med poå Cato seneteret. Og som dere vil se, så har treningen fått effekt.

Utgangspunktet var at vi tenkte jeg måtte ha hjelp til å komme meg opp, og til stå rolig og stabilt. Vi ble imidlertid noe overrasket alle tre... Videoen ble tatt for en del uker siden.

Denne videoen ble tatt for en uke siden. Det er viktig å poengtere at jeg gjør mye av jobben med å dra meg opp med armene, men allikevel går mer og mer av bevegelsen gjennom bena. Det gøyeste er uansett at jeg klarer å stå med stabile hofter, som jeg også har kontroll over.

Rullestolreiser.net

Ei vennine av meg, Gunnhild, har opprettet en hjemmeside hvor hun tar for seg ulike reseerfaringer og reisemål som rullestolbruker. Gunnhild og jeg har vært skadet omtrent like lenge, men nå jobber Gunnhild som brukerkonsulent på Sunnaas sykehus. Hun har derimot allerede rukket å skaffe seg en del reise erfaring.

Siden inneholder diverse reisetips som vi rullestolbrukere må tenke på, og praktiske erfaringer med det å reise med en rullestol. Mange gode tips og erfaringer, samt mange flotte reiseskildringer og anbefalinger av reisedestinasjoner.

Her har du linken til www.rullestolreiser.net

Danmark

I Juni, pakket vi familien sammen, og dro til Danmark. Målet var Blåvand, som ligger sørvest i Danmark. I tillegg planla vi å ta turen til Legoland. Dette er noe vi har snakket med barna om å gjøre i lang tid. Spenningen var derfor stor når vi en mandag i juni satte kursen for Larvik og dernest Danmark.

Spesielt var vi spente på hvordan det var tilrettelagt for meg å komme ombord på Superspeed, og om sommerhuset vi hadde leid ved å bruke Cofman som reisebyrå, var egnet for rullestolbrukere. Ved å bruke nettsiden til Cofman, fikk vi en del søkekriterier, der vi blant annet satte som kriterie at huset skulle være rullestolvennlig og ha svømmebasseng.

Det viste seg at det ikke var grunn for å være bekymret for hvordan det var tilrettelagt for å komme ombord på Superspeed. Ved innsjekking, forklarte jeg at jeg satt i rullestol og at jeg serfor trengte litt hjelp. Dette løste seg raskt ved at jeg fikk et A4 ark som var merket "heis", som jeg skulle feste oppe ved innvendig speilet. Jeg fikk også beskjed om at med engang jeg kom ombord og så en ansatt som anviste bilenes plassering på dekk, skulle jeg sette på nødblinken på bilen, noe disse vil se på som et signal og tegn på at jeg trengte spesial plass ombord. Som jeg hadde fått beskjed om, ble gjort. Vips ble jeg anvist på en plass like ved en heis. Derimot var jeg litt sen med å åpne opp døren og heisen bak, slik at en bil rakk å parkere noe for nært. Men vi fikk raskt gitt beskjed om at han måtte rygge, slik at vi kom oss greit ut. På hjemreisen gjaldt samme prosedyre, men denne gangen var jeg rask med å åpne døren bak, slik at ingen rakk å parkere for tett opp i meg.

Overfarten gikk fint, og det å manøvrere en rullestol ombord i Superspeed, var ikke vanskelig. Ihvertfall ikke noe problem så lenge det ikke var sjø. For når vi nærmet oss Hirtshals, var det noe sjø, men ikke mer enn at det gikk greit å manøvrer en manuell rullestol. Ved kraftig sjø og høye bølger, vil jeg tro at det er litt værre å sitte i en rullestol. Ihvertfall en manuell stol som også er innstilt til å være "lett på tippen".

Å kjøre bil i Danmark, er en drøm. Veiene er stort sett srake, og med to felt i begge retninger. Med andre ord var det bare å koble inn "cruise kontrollen" og kose seg nedover.

Da vi kom frem til sommerhuset, var huset mer eller mindre tilrettelagt for oss i rullestol. Det eneste var at det var et trappetrinn for å komme inn i huset. Men var man først kommet inn, var det terskel fritt og lett å manøvrere seg rundt i huset. Derimot var det vanskelig for meg å komme meg i bassenget, da det var en forhøyet murkant rundt bassenget. Men barna og familien forøvrig koste seg i bassenget.

                                          Familiekos utenfor sommerhuset
 
Blåvand sentrum var også et hyggelig sted. Omtrent alle butikker hadde terskel frie innganger, og byens fortau hadde ikke fortauskant i det hele tatt. I mine øyne var derfor byen perfekt tilrettelagt for oss "hjulbeinte".

Neste spenningspunkt, var hvor tilrettelagt Legoland var for meg i rullestol. For å si det med en gang, jeg ble ikke skuffet. Tvertimot veldig positivt overrasket. For det første var Handicap parkeingen plassert like ved hovedinngangen., og det var rikelig med Handicap plasser.

I hovedinngangen, var det også egen Handikap inngang. Hele Legoland er mer eller mindre asfaltert eller brosteinslagt. Legoland, som Danmark forøvrig, er mer eller mindre flatt. Bortsett fra enkelte fasiliteter som er plassert høyt, og enkelte broer. Man kan derfor mer eller mindre komme seg rundt i hele Legoland på egenhånd og uten hjelp fra ledsager. Godt med toalett fasiliteter er det også. Jeg forsøkte ikke noen av aktivitetene i Legoland. Derimot så jeg flere skilt som anviste hvor rullestolbrukere skulle rulle for å kunne bli med på de ulike aktivitetene.

Vi syntes oppholdet i Legoland var så hyggelig og vellykket, at vi tok en dag til i Legoland. Og det var nok nødvendig for at vi skulle klare å rekke over alle aktivitetene.

                                          Hovedinngangen til Legoland

En tur i Løveparken rakk vi også. Løveparken er i utgangspunktet lagt opp slik at man kjører gjennom parken i bil, og gjennom innhegninger hvor dyrene holder til. Underveis er det to store parkeringsplasser, hvor man kan gå ut av bilene. Ved disse parkeingsplassene kan man gå til ulike innhegninger hvor man kan se elefanter, Gorillaer, apekatter osv. På begge stedene er greit å trille, selv om veiene kun er gruset. Dog er det anbefalt å ha med en ledsager eller hjelper for å komme rundt på disse stiene.

Det var en glad familie som satte "snuten" hjem igjen, etter en vellykket uke i Danmark. Og bare så det er sagt, Danmark er et veldig tilrettelagt land for en rullestolbruker å reise til. Det er derfor ganske sikkert at vi tar turen igjen ved en senere anledning.

Trening/Fysioterapi

For de av dere som tror at jeg har gitt opp å trene, kan jeg berolige med at dere tar helt feil. Har vel egentlig ikke trent bedre enn det jeg gjør nå om dagen, og resultatete er at jeg ikke har hatt bedre fremgang og vært i bedre form etter skaden, enn det jeg er nå.

Hovedgrunnen og æren for dette, skal min fysio-/manuell- terapeut, Barbro, ha. For de av dere som har fulgt bloggen min/lest bloggen min, husker kanskje at jeg var på Catosenteret etter primæroppholdet på Sunnaas. På Catosenteret ble jeg tildelt Barbro som fysioterapeut, og hun hadde lært seg noen av prinsippene som Project Walk trener utifra. Allerede på Catosenteret begynte jeg å se fremgang av treningen av Project Walk prinsippene.

Nå er det gått to år siden Catosenteret, og Barbro har videreutdannet seg til Manuell terapeut og tatt kurs i USA hos Project Walk. Jeg var så heldig at Barbro ønsket å ha meg som pasient, og tilbydde meg å komme til henne tre ganger i uken og trene i to timer hver gang.

Resultatene har ikke latt vente på seg! Jeg har ikke hatt bedre stabilitet og funksjon i mage og rygg, som jeg har nå siden skaden. I tillegg merker vi økt aktivitet i strekk muskulatur i bena, men også andre steder. Vi kan ikke si at denne økte aktiviteten har noen viljestyrt funskjon per nå, men det får være målet.

Utover denne treningen, har jeg også begynt å sykle en del. Jeg prøver å få meg en til to sykkelturer i uken. Og her kommer også resultatene raskt. Turene blir lengre, og snitt hastigheten øker. Jeg er utrolig heldig som har flere som er med meg som ledsagere. Men Anita og Per må nevnes spesielt. Av Per kjøpte jeg en brukt "proff" håndsykkel, og den er virkelig inspirerende og motiverende å sykle på. Per var dessuten en av landets beste på håndsykkel, og det er fantastisk inspirerende å sykle og lære av en slik mester. Han er dessuten flink til å lære fra seg.

Detsiste halvåret har nok en gang vist at som ryggmargsskadet, nytter det å trene! Det gir økt livskvalitet og funksjon i dagliglivet, noe som kommer meg og familien til gode.

RNPL i mål!!!

Den 30.juni kl 1405, var eventyret for Per Christian Brunsvik og Steinar Andreassen Jensen over. Da nådde de Nordkapp, etter å ha syklet Norge på langs fra Lindesnes til Nordkapp. En stor prestasjon, og spesielt ettersom de har gjort det kun ved help av håndkraft.

På denne linken, finner du Facebook siden hvor hele deres blogg er lagt ut.

På denne linken kan du se guttenes ankomst på Norkapp platået. Da var Nrk Dagsrevyen 21 til stede for å hedre guttene. Du må spole frem til 20.35 ut i sendingen for å se selve innslaget.

Sender herved mine varmeste gratulasjoner til gutta! Er stum av beundring, og ikke så rent lite inspirert og motivert til å håndsykle enda mer enn jeg har gjort til nå...

Vært på P4

I forbindelse med pinseutfarten, ble det laget et program hvor jeg var gjest hos Einar Gelius i P4. Programmet ble sendt den 13.06.11. kl 0600. PProgrammet var myntet på at vi skulle prate litt om trafikk sikkerhet og om ulykken min.

Fikk du ikke md deg programmet, kan du finne programmet ved å gå på denne hjemmesiden til P4, nemlig P4 lyttesenter. På denne siden finner du to rubrikker for Einar Gelius sine programmer. Ved å gå til "Hos Gelius", finner du programmet jeg var med på. Altså IKKE "Gelius og Hvermann".

Alle programmene til EInar Gelius blir lagt ut på podcast, men dessverre ikke programmet hvor jeg var med.

Sit ski på plass

Endelig fikk jeg meg sit ski. Dessverre fikk jeg den litt for sent til at jeg fikk testet den ut iår. Det vil si at skien var på plass rett før påske, men grunnet for dårlige snøforhold på Geilo, fikk jeg ikke testet den ut i påsken. Derfor håper jeg på tidlig vinter i 2011.

Skien jeg kjøpte meg, er en Tessier Scarver. Skien fikk jeg prøvd ut i vinter i Kongsberg. Jeg ble anbefalt skien av flere, og derfor falt jeg ned på Tessier sin ski.

Skien ble levert av Bardum. Og her har du produktarket som Bardum "reklamerer" med. Legg merke til at skien kan leveres med tre forskjellige dempere, og at det er stor prisforskjell på demperne, noe som igjen kan gjøre skien vesentlig billigere. Jeg ble anbefalt en av de billigste, da man visstnok skal være veldig god for å ha spesiell utnyttelse av den dyreste. Mao skal være liten forskjell på demperne for den menige mann.

Rekruttering Norge på langs

Igår hadde jeg den store ære og glede å få eskortere teamet som skal håndsykle Norge på langs. Fra Lindesnes i sør, til Nordkapp i nord. Det er Per Christian Brunsvik og Steinar Andreassen som står for dette stuntet og kjempeutfordringen.



Målet med turen, er å rekruttere 500 nye utøvere til handikapp idretten.

Igår kom de altså til Drammen. Som følge av anledningen, fikk jeg lånt meg en sykkeluniform fra politiet, og møtte syklistene i Kobbervikdalen. Med meg hadde jeg fått en uniformert politimotorsykkel, og en uniformert politibil til å eskortere oss inn til Drammenshallen.

I Drammenshallen ble vi møtt av varaordfører i Drammen, Freddy Hoffmann, og flere fra idrettskretsen i Buskerud. Per Christian og Steinar fikk en verdig mottakelse.

Idag gikk turen videre til Oslo via Lierbakkene. En stor utfordring bare det. Hvordan turen går videre, kan du lese om ved å gå inn på Facebook siden til "Rekruttering Norge på langs".

Drammens tidende dekket innspurten av gårsdagens etappe, og reporasjen kan du lese her: Drammens tidendes reportasje

Du kan også lese om turen ved å gå inn på turens hjemmeside:"Rekruttering Norge på langs" sin hjemmeside

"Rekruttering Norge på langs", har egen side på Facebook. Her vil du kunne lese daglige oppdateringer på etappene; "Rekruttering Norge på langs" sin Facebook side

TV2 innslaget fra Luton turen

Her er opptaket som TV2 gjorde med oss, når vi besøkte Luton i mars.

Vært i Luton!

Fra den 3. til 7.mars, fikk jeg endelig oppfylt drømmen om dra til Luton i England, og se mitt favoritt fotballag Luton Town. Turen ble arrangert av Luton Town supporters club of Scandinavia. Dette da supporter klubben har 20 års jubileum, og ønsket å feire denne i Luton. I tillegg var dette min første utenlandstur alene, etter skaden.

Luton spiller for tiden på femte nivå i England, eller rettere kalt Blue Square Bet Premier league. Dette er øverste nivå av de lagene som spiller utenfor ligasystemet i England. Vinneren av serien rykker opp til Football league 2, som er fjerde nivå og innenfor ligasystemet igjen. Luton ligger i skrivende stund på tredje plass, og må evt kvalifisere seg i et sluttspill som spilles mellom de lagene som til slutt havner på andre til femte plass i ligaen.

Torsdag tok jeg defor TT drosje til Gardermoen, og betalte min egenandel på førti kroner. Billig og smart måte å komme seg til Gardermoen på. Spesielt når man tenker på hvilke problemer som en Mercedes Sprinter kan forårsake i forhold til å skaffe seg en handicap plass nær flyplassen. Antageligvis ville jeg vært nødt til å parkere i et parkeringshus, for å komme nær nok flyplassen. Og da spørs det om jeg hadde kommet inn i parkeringshuset som følge av at bilen er høy.

På Gardermoen ble jeg møtt av tre trivelige karer fra Fagernes i Valdres. Og ja, jeg er Halling og har egentlig lite til overs for folk fra Valdres. Men jeg kan røpe med en gang, at det var veldig trivelige folk. Og det var ikke antydning til at jeg måtte trekke kniv eller slåss med dem.

Disse tre hjalp meg inn med bagasjen, slik at jeg fikk sjekket inn. I Innsjekkingen ble jeg også informert om at jeg skulle møte en halv time før avgang, slik at jeg ville bli båret først ombord på flyet. Dette er det et selskap som heter Medema, som tar seg av. Virkelig profesjonelle gutter og jenter, som kan det med å løfte og bære.

Jeg kom meg derfor trygt og godt ombord, og derved var vi på vei. Vi landet på Gatwick flyplass, og videre gikk turen til Luton. På Luton bar det mer eller mindre rett ut på stamstedet til de skandinaviske Luton supporterne, nemlig Bricklayers Arms. Her var nærmest alle de 48 reisende skandinaviske fansen samlet til et hyggelig "hilse på lag".

Dessverre gjorde jeg en tabbe allerede denne første kvelden. I min iver etter å få komme ut og oppleve Luton, "overså" jeg et toalettbesøk når jeg skulle gå fra Bricklayers Arms. Når jeg kom tilbake til hotellet og skulle sette kateter, viste det seg at blæren var mer enn full av urin. Det viste seg at mengden var så stor at blæren var svært irritert og tålte kun små mengder med urin resten av turen. Derfor måtte jeg konstant gå med uridom resten av turen, da jeg ofte fikk spontan avlatning. Men med uridom, holdt jeg meg ihvertfall tørr. Dessverre ble det mindre øldrikking enn jeg hadde tenkt.

Fredag, var det dags for å være med på trening. På treningsfeltet stilte ti skandinaviske fans opp, hvor vi overvar den siste treningen før kamp på lørdagen. Her var det flere av spillerne som tok seg tid til å komme bort og hilse på oss og ta en uformell prat. Veldig hyggelig gjort.

Lørdag var det kampdag. Etter frokost, satte vi kursen mot Lutons hjemmebane, Kenilworth Road. Her startet vi vårt besøk med å besøke Lutons supporter shop, hvor vi fikk hyggelige priser. Etter besøket i supporter shopen, var det klart for omvisning på stadion. Blant annet fikk vi besøke hjemme garderoben til Luton Town, og ta oss en liten tur ut på gress matten. Ettter dette, ble vi vist våre VIP bokser, hvor vi skulle ovevære kampen. For anledningen hadde vi leid seks VIP bokser, hvor også enkel servering og tilgang på bar var inkludert i prisen.

VIP boksene ligger langs den ene langsiden, slik at vi hadde full oversikt over hele stadion. Dessverre var ikke tilgangen av den enkleste sorten, for en som sitter i rullestol. Det var heller ikke tilrette lagte toaletter for rullestoler, da toalettene var plassert i etasjen under VIP boksene. Der var også baren. Heldigvis, holder det med et usjenert hjørne for en rullestol bruker som setter kateter. I tillegg gikk det serveringsdamer mellom boksene og baren, slik at vi ikke satt og var tørste.



Kampen kom igang kl 1500 Engelsk tid. Luton møtte, ikke uventet, hard motstand av Kidderminister Harriers. Allikevel spilte Luton en OK kamp, selv om det ble uavgjort 1-1. Målet til Luton ble scoret av kampens beste spiller, Matthew Barnes-Homer.

Vi var kampsponsor av kampen, i tillegg til at vi i forkant av kampen hadde samlet inn 1000 pund som vi i pausen overrakte til Lutons ungdomssatsning, kalt sOLYD. Pengene ble overrakt i pausen av Nils Tore, Lars Petter og Thomas. Det var en fantastisk opplevelse når speaker presenterte oss Scandinavere og at vi var 48 fans til stede på stadion. Det gikk kaldt nedover ryggen, når speaker fortalte hvor mye penger vi hadde samlet inn, og hele stadion (over 6000 stk) spontant reiste seg og gav oss stående applaus.

Etter kampen, samlet vi oss i baren under VIP boksene, hvor vi fikk overlevert en signert drakt av alle Luton spillerne, av banens beste spiller, Matthew Barnes-Homer. I tillegg var det flere Luton spillere som tok turen innom baren , etter kampen. Flere tidligere legender fra Luton Town, var også til stede i baren. Blant annet en av mine største favoritter, Kingsley Black.

Etter kampen, dro enkelte videre på pub og deretter casino, mens jeg tok det med ro på hotellet. Søndagen ble brukt til å shopping på et digert kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet. Kjøpesenteret heter The Mall.

Vedrørende hotellet, var det et godt tilrettelagt hotell for rullestolbrukere. Rommet var relativt stort, og lett å manøvrere på. Badet var digert, men det beste av alt, var dusjen. Dusjen hade klapp sete, samt gummi matte på gulvet. Personlig har jeg ikke sett et bedre tilrettelagt hotellrom for rullestolbrukere. Toalett fasilitetene var også gode.

Vi hadde også med oss TV2. TV2 tente straks på ideen med å bli med oss over. Innslaget vil antagelig bli sendt en av de første helgene, men vil også bli tilgjengelig på Youtube. Jeg skal sørge for at linken blir tilgjengelig her.

Mandag var det retur Norge. Og dommen er klar. Medema på Gardermoen, var bedre enn "løftemannskapene" på Gatwick.

Alt i alt ble det en kjempeflott tur, som jeg ser tilbake på med veldig positive øyne. Det at jeg fikk noen utfordringer, tenker jeg ikke på nå. Jeg mestret alle utfordringene, og derved ser jeg på turen som en mestringsopplevelse. Å reise alene, er jeg ikke redd for å gjøre igjen.

Hjemmesiden til Luton Town Supporters Club of Scandinavia


Luton Towns offisielle hjemmeside

Irrigering

Nå har jeg hatt stomien i snart fire måneder, og må si jeg er veldig fornøyd med inngrepet jeg bestemte for å gjøre. Spesielt etter at jeg også begynte å irrigere.

Å irrigere er det samme som at jeg selv "spyler" tarmen. Det vil si at jeg fyller en pose med ca en liter vann, som jeg "spyler" inn i stomi åpningen via en trakt. Deretter når jeg har fått inn literen med vann, holder jeg trakten inne i stomien som en kork i fem minutter, og lar vannnet "rense" opp systemet.

Når jeg da løser ut "proppen", tømmer tarmen seg selv gjennom en pose slange og ned i toalettet. Hele prosessen tar ca en halv time. Fordelen er at jeg får tømt tarmen skikkelig, og slipper å tenke på at det kan komme noe de neste to dagene.

Etter irrigeringen, må jeg sette på en pose, i tilfelle det skulle komme noen rester etter "spylingen". Men alt i alt, er jeg mer eller mindre helt tømt.

En annen fordel med dette, er at jeg senere utpå dagen, kan sette på en "hette" lignende propp i stomien. Det vil si at jeg slipper pose, og kan dekke over stomien med denne "proppen". Mao er den mye mer anonym enn posen.

Det å ha operert stomi, har vært en stor lettelse. Først og fremst har det vært en nyttig investering i fritiden, men jeg er også mye mer fleksibel, da jeg tidligere var avhengig av faste do tider. I tillegg er det ingen risiko vedr. uheldige episoder, hvor det går galt. Mao en investering i fruhet og trygghet.