Universell utforming

Min kone kom over denne teksten på internett. Teksten tilhører Husbanken og Statens bygningstekniske etat. Denne teksten forklarer på en enkel måte hva universell utforming står for.

Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Hvem er alle?

En gylden regel innen universell utforming er at bygninger og uteområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre.

De fleste mål og anvisninger i forbindelse med dimensjonering av bygninger gjennom tidene har vært basert på lærdom og modeller fra da Vinci, Corbusier og Neufert - med en mannskropp som forbilde.

I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne.

Prosjektering med utgangspunkt i universell utforming vil være basert på tre forhold:

1. Mennesket som barn, ung, voksen, eldre
2. Mennesket med redusert funksjonevne med hensyn til bevegelse, orientering
og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer.
3. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming

Action Trackchair

På torsdag var jeg og Per Christian (brukerkonsulent på Sunnaas), på Cordina AS som ligger på Hvalstad i Asker. Grunnen til at vi tok turen dit, var at Roger Hansen som driver dette firmaet, hadde lest denne bloggen og ønsket at jeg skulle teste et slikt kjøretøy.

Jeg kontaktet Per Christian på Sunnaas for å høre om han ville bli med. Jeg ville ha med Per Christian i tilfelle han så potensialet på denne rullestolen og kunne evt markedsføre den på Sunnaas. I tillegg er Per Christian veldig erfaren med rullestoler, og gir kjapt konstruktive tilbakemeldinger.

Da vi kom dit, møtte vi en engasjert, men kjempetrivelig gründer. Stolene er rullestoler, men drevet av belter. Roger hadde rigget istand to stk rullestoler, slik at vi skulle få prøve hver vår. Dessverre var ikke været helt på vår side, slik at det ikke ble så mye prøving. Derimot så var de få minuttene vi testet stolene, utrolig morsomme. Og hvilken fremkommelighet!

Disse stolene har en utrolig fremkommelighet, og minner veldig om å kjøre en gravemaskin. Stolene trenger en hvis form for trening, da man må kjenne og føle litt på tyngdepunktet og vippepunktet. Men det kommer man raskt inn i. Jeg ser absolutt et potensiale i denne stolen. Og spesielt på hytta. Tror ikke det er noe problem for meg å ta meg frem i lyng og mark. Og vips kan jeg bli med barna til et fiskevann på fjellet og fiske. Denne stolen har forøvrig uante muligheter, og det er bare fantasien som setter sperrer for hvor den kan brukes. Dog er den noe lav, alik at man må kjøre med kløkt.

Hvem som kan ha bruk for en slik stol, er mange. Personlig tror jeg at alle som har en eller annen form for bevegelseshemning i beina, kan ha nytte av en slik stol. Personlig ser jeg plutselig for meg at jeg kan brukes som skarpskytter i politiet...

Etter at vi prøvekjørte stolene, satte vi oss ned for å diskutere mulighetene for å få en slik inn i NAV systemet, og ting som måtte modifiseres. Blant annet bør det gjøres noe med inn og utstigningen av stolen. Jeg klarte ikke å komme inn og ut uten hjelp. Skjønt med litt trening, skulle jeg nok klart det. Per Christian spratt imidlertid inn i stolen som ingen ting. Roger så dette problemet, og hadde allerede noen ideer som løsning. En annen ting vi påpekte, var at det måtte gjøres noe med sitteputen og ryggstøtten. Sitteputen for alle ryggmargskadde, da vi har lite blodomløp og fort kan få sår som følge av trykk. Ryggstøtten, spesielt med tanke på de som mangler side stabilitet.

Stolen ligger på rett i overkant av 100 000,- slik den står nå. Med litt modifisering, blir den nok en liten tanke dyrere. Men dette er absolutt noe man bør prøve å få inn i forsikringsoppgjør om man er glad i naturen. I tillegg kan man trekke fra moms og 28% på skatten. Og plutselig er ikke stolen så skremmende dyr allikevel. Men målet for Roger var å få denne inn i NAV systemet, og tilgjengelig for alle. Og den tanken støtter jeg helhjertet!

Ligger forøvrig mange videoer på Youtube ved å søke på Action Trackchair.

Linken til Cirdina AS, finner du ved å trykke her.



Kanskje håp for meg som skarpskytter i politiet... ;-)

Bjørneparken og "Hakkebakkeskogen"

På fredag var jeg og familien i Bjørneparken på Flå. Bjørneparken er en park hvor de blant annet har bjørner som lever i fangenskap. I tilleg har de fått et amfi, hvor det vises diverse forestillinger. Og i sommer hadde de satt opp "Dyrene i Hakkebakkeskogen".

Man er alltid spent før man kommer til nye steder, og spesilelt hvordan de har løst kravene til "universell utforming". Jeg hadde dessuten nokså skyhøye forhåpninger, ettersom jeg hadde ringt Bjørneparken og rådspurt meg på forhånd og fått forklart at de hadde tilrettelagt for bevegelseshemmede utifra kravene til "universell utforming".

Før vi kom til Bjørneparken, hadde vi et stopp på det nye kjøpesenteret på Flå, for å innta et hyggelig måltid lunsj. Og maten var absolutt bra og smakelig. Kan absolutt anbefales videre. Det eneste jeg hadde å utsette, var at bordene er akkurat litt for lave til å komme under med rullestolen. Dessverre noe jeg opplever nokså ofte, slik at jeg må sitte med et serveringsbrett på fanget som bord.

Etter å ha inntatt et hyggelig måltid, var det klart for Bjørneparken. Jeg ble veldig optimistisk når vi kom frem. Blant annet var det tre godt plasserte handicap plasser rett ved hovedinngangen. Dessuten var det relativt lett å komme seg inn, da det var asfaltert helt frem til døren. Inne i hovedinngangsbygget var det gode og lette flater å rulle på. I tillegg til flere godt tilrettelagte toalett. Foreløpig svarte alt til forventningene.

Men det stoppet dessverre der. For hadde det ikke vært for min glimrende og alltid hjelpsomme "svoger" Jarl Rune, hadde dette blitt en håpløs opplevelse. For på innsiden, viste det seg at alle veiene var bratte og av grus. Med andre ord, håpløse å rulle på for egen maskin med min manuelle rullestol, og kan umulig tilfredstille kravene til "universel utforming".

Det ble til at Jarl Rune måtte dytte meg rundt det meste av området. Dessuten var selvfølgelig bjørnene på den andre siden av en relativt høy og lang knaus. Også dit måtte jeg dyttes. Hadde det ikke vært for Jarl Rune, vil jeg påstå at 180,- kroner ville være nokså bortkastet. Isåfall burde kaffen vært god. Men resten av familien hygget seg og fikk med seg flere typer dyr, og ikke minst matingen av bjørnene.

Nå var vi der av en annen grunn også. Ettersom vi nemlig se Thorbjørn Egners "Dyrene i Hakkebakkeskogen". Vi gledet oss veldig til dette, da teaterforestillingen hadde fått mye hyggelig omtale. Jeg var dessuten veldig spent på hvordan rullestol fasilitetene ville være. Jeg hadde suksessen fra foregående år fra Kristiansand i bakhodet, hvor jeg fikk en glimrende og godt tilrettelagt rullestolplass.

Dessverre fikk jeg føle litt på en nedtur denne gangen også. For det første ble vi vist feil vei og den minst tilrettlagte veien inn til amfiet, slik at vi kom inn på feil side av amfiet. Men det gikk på et vis. Selve amfiet, var flott, men heller ikke spesielt tilrettelagt, slik at jeg måtte sitte foran alle de andre tilskuerne. Ikke det at det gjør meg veldig mye. Men det finnes de funskjonshemmede som ikke liker å sitte slik at man blir et naturlig blikkfang for de andre publikumerne. Igjen glimret asfalten med sitt fravær, og underlaget var av enda mer og grovere grus.

Men når det er sagt, var det et fantastisk teaterstykke vi ble vitne til. Vi hadde som sagt lest mye hyggelig omtale om dette teaterstykket, som var noe annerledes enn den tradisjonelle forestillingen, men i høyeste grad gjenkjennelig. Stykket var noe "spritet" opp og hadde mange nye morsomme poenger. Spesielt må jeg få fremheve reven og Brumlemann. Men også de andre skal ha skryt for masse fart og mye morro.

Men dessverre, tror jeg det blir lenge før jeg og min familie tar turen til Bjørneparken igjen. Isåfall må det skje en del utbedringer når det gjelder "universell utforming". Det er ikke spesielt hyggelig å komme til et sted som etter min mening kun utfører et minimum i forhold til "universell utforming".

Etter å ha vært skadet i et par år, har jeg gjort meg noen erfaringer og det får meg til å stille noen sprøsmål. Er kravene til universell utforming for generelle og er kontrollen rundt dette fraværende evt. for dårlige? Hvordan er kompetansen til entreprenører og utbyggere når det gjelder universell utforming? Og til sist, hvordan er forståelsen og kompetansen til de som driver et sted som Bjørneparken o.lign. på det å sitte i rullestol og komme seg frem med familien?

De viktigste kontrollørene er nok vi som rullestolbrukere og bevegelseshemmede. Jeg går ikke i avisen med slike tilbake meldinger, men kommer til å sende en mail til de det gjelder med mine erfaringer i håp om å få gode og positive tilbakemeldinger. Har ihvertfall hatt suksess med det til nå.

Fått kontakt med ambulansepersonell

I den siste tiden, har jeg vært i kontak med flere av ambulansepersonellet som var på åstedet i forbindelse med ulykken min. Blant annet har jeg fått sporet opp lærlingen som hadde fagprøven sin hos Joar og Jørn, Eirik. I tillegg har jeg fått pratet med Ståle og Konrad som var sjåfører på Helseekspressen. Eirik viste seg å kjenne meg fra tidligere, da han hospiterte litt på den gamle operasjonssentralen til politiet når jeg jobbet der.

Spesielt interessant var det å prate med Ståle og Konrad. Ståle så forresten hele ulykken. Helseekspressen var nemlig bilen etter Caravellen som jeg kræsjet i. Han forklarte at han hadde sett meg komme over bakketoppen ved Fylkeshuset, i retning sentrum. Bilen foran sto derimot i ro. Ståle forklarte at det for han så ut som at jeg fikk en eller annen form for panikk, og derved la sykkelen kontrollert ned. Hvorfor jeg hadde valgt å legge ned sykkelen, kunne han ikke gi meg svaret på.

Derimot hadde jeg og sykkelen skilt lag på bakken. Sykkelen skled forbi Caravellen, noe jeg også holdt på gjøre. Dessverre traff jeg høyre forhjul med hodet med en realtivt stor kraft. En så stor kraft, at jeg fikk en veldig kraftig knekk bakover i ryggen. Antagelig grunnen til at jeg knakk ryggen. Videre hadde jeg sklidd forbi bilen, før jeg stanset noen meter lengre bak.

Ståle hadde ropt bak i bussen til Konrad om at det hadde skjedd en ulykke. Konrad fant frem nødvendig utstyr. De skjønte raskt at her var det en som hadde store problemer med luftveiene. De prioriterte derfor å få løsnet reima på hjelmen, og få av meg visiret på hjelmen. Konrad forklarte videre at jeg allerede hadde blitt blå på leppene idet Konrad kom til. Altså ikke mange sekundene etter at jeg kræsjet. Jeg hadde klart å puste mer normalt igjen, etter at de fikk av meg stroppen og hjelmen, men hadde fortsatt problemer med å puste skikkelig. De hadde dessuten vært veldig forsiktige når de tok av meg hjelmen, da de var redde for og mistenkte at jeg hadde fått hodeskader.

Like etter kom det en ambulanse fra Røyken og Hurum. I tillegg til at Jørn, Joar og lærlingen Eirik kom like etter dem igjen. Med andre ord har jeg nok en gang fått bekreftet at jeg har vært utrolig heldig.

Ikke rart jeg er blitt veldig glad i disse fantastiske menneskene også! Gjorde bare jobben sin har de fortalt meg. Reddet livet mitt gjorde de faktisk!