Det var en helt fantastisk følelse å dra hjem på sin første helgepermisjon. Jeg og ergoterapeuten min, Linda, hadde hatt en liten dagstur hjem i november. Dette for å teste ut om jeg orket å kjøreturen hjem, men også for å kartlegge forholdene og behovene hjemme.
Denne turen var en helt spesiell opplevelse, som virkelig gjorde godt. Kjøreturen gikk dessuten veldig bra. Det å komme hjem til Marilinn og sitte i sin egen stue igjen, var helt fantastisk. Jeg kjente plutselig at jeg slappet vedlig godt av, og følte en helt spesiell ro. Utrolig godt å slippe å høre lyden av "klokker" på gangen, pleiere som løp mellom rommene og rett og slett nyte stillheten.
De første månedene hvor jeg hadde helgepermisjon, hadde jeg en egen seng i stuen, som vi fikk låne av hjelpemiddelsentralen. Dette fordi trappeheisen opp i andre etasje ikke var montert opp ennå.
Da første permisjon var et faktum, var det derfor med stor spenning at vi mottok hjemmesykepleien for første gang.Allerede første møtet med hjemmesykepleien ble en suksess. Hjemmesykepleier Marit oste av erfaring. Men var samtidig ydmyk, nyskjerrig og veldig lydhør til å tilpasse seg mine ønsker og høre på mine veiledninger, ønsker og råd. Egentlig en beskrivelse som passer alle de i hjemmesykepleien som vi fikk stifte bekjentskap med.
Spesielt måtte jeg veilede pleierne på forflytningsbiten. Det er et faktum at den kommunale helsetjenesten over hele landet, har lite erfaring med ryggmargskadde og bevegelseshemmede. Jeg er så takknemlig for at alle i den kommunale helsetjenesten i Nedre Eiker, var lærevillig til å lære mine forflytningsteknikker, slik at jeg slapp å måtte bruke forflytningsheis og andre hjelpemidler. Det bidro til at jeg gradvis ble bedre på forflytning, og enda mer selvstendig.
Montering av rullestol, var derimot ikke nødvendigvis det som hjemmesykepleien hadde mest kunnskap om. Men da var det fint å ha en fem åring i huset som er nyskjerrig, har teknisk kompetanse og utrolig villig til å yte bistand. En skikkelig "handyman", som lett satte sammen rullestolen.
Etterhvert lærte jeg å kateterisere meg selv, slik at jeg kun trengte hjelp til do besøk og dusjing. Med andre ord slapp vi besøk på natten og morgenkvisten.
Til påske 09, bestemte jeg og Marilinn oss for å forsøke å klare oss selv. Vi har ikke hatt behov for hjemmesykepleien etter dette.
Når det gjelder Nedre Eiker legesenter og legevakt, skal de ha masse skryt og kreditt for deres fleksibilitet og service. Som lokal politiker, hører jeg masse kritikk mot legesenteret og legevakten. Dette er no jeg ikke kjenner meg igjen i. Hver gang jeg har behov for en attest eller resept, ordner det seg alltid med en telefon, og vips ligger det jeg trenger i posten noen dager senere. Det samme gjelder legevakten, som aldri ser problemene og alltid ordner opp når jeg f.eks. har en urinveisinfeksjon. Takk skal dere ha allesammen!
Det et dilemma for meg å ha vært bruker av de kommunale helsetjenestene, og samtidig være lokalpolitiker. Jeg har sett hvor mye de ansatte i hjemmesykepleien gir av seg selv på jobb, hvor vannvitiig mye godt arbeid de gjør hos brukeren og hvor mye de også er på tilbudssiden overfor brukeren. Dessverre skulle jeg ha sett at vi hadde bedre budsjettvilkår i Nedre Eiker, og er den første til å beklage at vi må prioritere så hardt som vi nå gjør og de begrensninger det medfører for dere. Mange ganger føler jeg at sitter i et "glasshus".
Jeg og Marilinn er allikevel veldig takknemlig for den hjelpen vi fikk fra hjemmesykepleien i Nedre Eiker. Jeg og Marilinn ønsker spesielt å takke dem for deres profesjonalitet, fleksibilitet, serviceinnstilling, tilpasningsevne og gode humør. Det tok lang tid før ungene klarte å venne seg av tanken om at dere ikke skulle komme lengre. For dem var hjemmesykepleiens daglige besøk, et høydepunkt. For oss var det både lærerikt og en god opplevelse å være mottaker av disse tjenestene. Vi håper at de ansatte i hjemmesykepleien også opplevde det å hjelpe meg som en god og lærerik opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar