Fysioterapi, fritidsutstyr og politikk

Under en av treningene mine på Next Move, fikk Next Move besøk av Lisbeth Krog, som er varaordfører i Asker & Bærum. Lisbeth er ei flott dame som er engasjert, dyktig politiker og har et godt politisk kontaktnett. Men det aller viktigste som varaordfører, hun vil det beste for kommunens innbyggere og næringsliv. Det tok ikke lange tiden for henne og forstå at konseptet Next Move, er noe som burde satses på, og derved få driftstilskudd. For å få til dette, må det derimot til en lovendring.

Derfor har Lisbeth, klart å få kontakt med Bent Høie og Erna Solberg på Stortinget. Forhåpentligvis, blir det et møte med disse i løpet av vinteren.

Et annet moment, blir å diskutere muligheten for fritt valg av fysioterapeut/terapi, akkurat som det idag er fritt sykehusvalg. Idag er det en lovfestet rett å få fysioterapi i hjemkommunen. Men innholdet, kvaliteten og kavntiteten, stilles det ingen krav til. Med andre ord, er det godt nok for staten om du kun mottar strømbehandling av fysioterapeut. Behandlingen koster uansett det samme.

Ved fritt valg av fysioterapi, oppnår man antagelig at flere spesialiserer seg, at de ulike fysioterapeutene må holde et økt fokus på kvaliteten på behandlingen de gir, og at fysioterapeutene må jevnlig oppdatere seg. Med andre ord økt kvalitet på fysioterapi behandlingen i Norge. Forslaget rokker ikke med prinsippet om den lovfestede retten til fysioterapi.

Dessuten kunne det være en tanke at pengene som behandlingen koster, følger pasienten, og da administrert av NAV. Istedet for som idag, at fysioterapeuten mottar driftstilskudd lenge før de har behandlet en eneste pasient.

Et siste moment vi skal ta opp, er muligheten for å oppheve regelen, som sier at er man over 26 år, så har man ikke mulighet for å få dekt sport og fritidsutstyr gjennom hjelpemiddelsentralen. Selv ønsker jeg å få meg en håndsykkel, sit ski og piggkjelke. En kostnadsramme på 100 000,-, hvis jeg skulle kjøpe utstyret selv.

Med denne horible regelen, får ungene mine et handicap og en begrensning i fritidstilbud, som følge av at deres far er handicappet. Dette ser jeg på som svært urettferdig, ettersom andre unger som har to funksjonsfriske foreldre, har større mulighet til fysisk stimuli og utvikling.

Dessuten hadde jeg hatt en mye større mulighet til å bedrive egentrening, og derved blitt i fysisk bedre form, som igjen hadde gitt positiv effekt i dagliglivet og i jobbsammenheng. Og hvor ble det av prisippet om universell utforming og lik rett? Vel, slik det ser ut nå, har jeg ihvertfall ikke lik rett til å komme meg ut på ski med familien. Regjeringen diskriminerer!

Jeg er villig til å betale en egenandel, for å kunne skaffe meg slikt utstyr. Dessuten mener jeg det er viktig å være knyttet til hjelpemiddelsentralen, i tilfelle utstyret trenger vedlikehold og service. For både deler, reisevei for reperatør og timepris, koster antagelig mye penger.

Antagelig er det snakk om at det står på penger for å få til en lovendring. Men når man ser hjelpemiddelbudsjettet under et, er det nok snakk "peanuts" i tilleggs bevilgninger.