Vinterferie/langweekend på Geilo

Fra torsdag og gjennom helgen, pakket vi "Sprintern" og dro til Geilo. Min første langtur med "Sprintern". Litt spent før avreise, men ikke noe problem. Brukte omtrent samme tid som jeg gjorde før jeg skadet meg, så det må vel sies å være bra.

På fredag bestemte vi oss for å dra i slalom bakken, slik at Tobias og Emma Sofie fikk prøve slalom skia sine. Vi dro derfor til Geilo Fjellandsby, da min mor og far mente at dette anlegget var det greieste for meg å komme frem med rullestolen.

Min mors og fars kartlegging stemte greit. Skjønt Helt tilrettelagt var det ikke. Parkeringsmulighetene var forøvrig veldig bra, bortsett fra at det ikke var avmerket egen handicap parkering. Men vi fant en plass veldig nær selve heisanlegget og varmestuen.

Neste trinn var å komme meg inn i skiutleien. Min alltid hjelpsomme "svoger" Jarl Rune, dro meg over snøen, noen høye dørterskler, og inn til Kikut skishop. Her møtte vi de service innstilte og alltid positive brødreparet Daniel og Geir Andre. De fikset raskt både ski og briller til barna, og dermed var vi klare. Og tusen takk for hyggelige priser! ;-)

Selve kafeen på Geilo Fjellandsby, var egentlig grei å manøvrer seg rundt i rullestol. Lite hindringer, og godt gulv å trille på. God plass ved bordene var det også, slik at jeg fikk god plass til beina under bordet. Men at det ikke var handicap toalett på kafeen, gjør at helhetsinntrykket trekker noe ned.

På utsiden er det en stor terasse, som jeg ble dratt ut på, slik at jeg kune følge med på barna som sto på ski. En stor og flott terasse som dekker det meste av barne bakker.



Emma Sofie og Goffa



Tilje Linnea koser seg på terassen



Tobias i fint driv

Allikevel var det på terassen den store nedturen egentlig kom. Jeg la raskt merke til alle barna som var sammen med sine foreldre på ski. Og jeg må si at jeg virkelig følte mentalt på dette. Som en tidligere ivrig alpinist, er det ingenting jeg ønsker mer, enn å være med og lære opp barna mine å stå på ski. Heldigvis var min søster, onkel Jarl Rune, min mor og far med. Dermed så fikk barna oppfølging. Men det er ikke det samme å sitte på avstand å følge med sine barn. Må si at jeg kjente tårene presse litt på, når jeg senere på kvelden pratet med Marilinn om hvor flinke barna våre hadde vært.


Heldigvis skal jeg på Sit ski kurs i uke 11, og jeg håper å ha skaffet meg utstyr til neste år, slik at jeg får være med. Og igjen, takk til staten som diskriminerer, og ikke gir oss som små barns foreldre muligheten til å delta på barnas aktivitets arena.

Men, alt ialt, så fikk barna en flott tur på ski, og det er tross alt det viktigste.

Når det gjelder Geilo Fjellandsby, vil jeg påstå at de har et glimrende potensiale for å bli et godt anlegg for funksjonshemmede, og rullestolbrukere. Ved å opprette handicap parkering, en brøytet vei til kafeen, noen terskel eliminatorer og handicap toalett, vil Geilo Fjellandsby være et glimrende utgangspunkt for Sit ski og rullestol brukere. Og hvem vet, kanskje paralympics laget kunne begynne å bruke Geilo Fjellandsby som et utgangspunkt for treningssamlinger?

Mor og far bor i enden av ca en km med stigning. Vi var derfor litt spente på om jeg ville komme opp med bilen. Dagen i forveien, var ikke noe problem. Derimot når vi kom fra bakken, ble det et problem. Klarte selvfølgelig å sette meg fast når det gjensto to meter av bakketoppen.

Heldigvis har vi en fantastisk nabo til mor og far, som har det meste av utstyr. Jekketralle ble derfor løsningen. Min far med kols, og nabo Per som er hjerteoperert, la til alle sine krefter, og fikk dratt opp 3,5 tonn med "sprinter" de siste metrene. Fantastisk innsats som egentlig fortjener diplom!