Vinterferie/langweekend på Geilo

Fra torsdag og gjennom helgen, pakket vi "Sprintern" og dro til Geilo. Min første langtur med "Sprintern". Litt spent før avreise, men ikke noe problem. Brukte omtrent samme tid som jeg gjorde før jeg skadet meg, så det må vel sies å være bra.

På fredag bestemte vi oss for å dra i slalom bakken, slik at Tobias og Emma Sofie fikk prøve slalom skia sine. Vi dro derfor til Geilo Fjellandsby, da min mor og far mente at dette anlegget var det greieste for meg å komme frem med rullestolen.

Min mors og fars kartlegging stemte greit. Skjønt Helt tilrettelagt var det ikke. Parkeringsmulighetene var forøvrig veldig bra, bortsett fra at det ikke var avmerket egen handicap parkering. Men vi fant en plass veldig nær selve heisanlegget og varmestuen.

Neste trinn var å komme meg inn i skiutleien. Min alltid hjelpsomme "svoger" Jarl Rune, dro meg over snøen, noen høye dørterskler, og inn til Kikut skishop. Her møtte vi de service innstilte og alltid positive brødreparet Daniel og Geir Andre. De fikset raskt både ski og briller til barna, og dermed var vi klare. Og tusen takk for hyggelige priser! ;-)

Selve kafeen på Geilo Fjellandsby, var egentlig grei å manøvrer seg rundt i rullestol. Lite hindringer, og godt gulv å trille på. God plass ved bordene var det også, slik at jeg fikk god plass til beina under bordet. Men at det ikke var handicap toalett på kafeen, gjør at helhetsinntrykket trekker noe ned.

På utsiden er det en stor terasse, som jeg ble dratt ut på, slik at jeg kune følge med på barna som sto på ski. En stor og flott terasse som dekker det meste av barne bakker.



Emma Sofie og Goffa



Tilje Linnea koser seg på terassen



Tobias i fint driv

Allikevel var det på terassen den store nedturen egentlig kom. Jeg la raskt merke til alle barna som var sammen med sine foreldre på ski. Og jeg må si at jeg virkelig følte mentalt på dette. Som en tidligere ivrig alpinist, er det ingenting jeg ønsker mer, enn å være med og lære opp barna mine å stå på ski. Heldigvis var min søster, onkel Jarl Rune, min mor og far med. Dermed så fikk barna oppfølging. Men det er ikke det samme å sitte på avstand å følge med sine barn. Må si at jeg kjente tårene presse litt på, når jeg senere på kvelden pratet med Marilinn om hvor flinke barna våre hadde vært.


Heldigvis skal jeg på Sit ski kurs i uke 11, og jeg håper å ha skaffet meg utstyr til neste år, slik at jeg får være med. Og igjen, takk til staten som diskriminerer, og ikke gir oss som små barns foreldre muligheten til å delta på barnas aktivitets arena.

Men, alt ialt, så fikk barna en flott tur på ski, og det er tross alt det viktigste.

Når det gjelder Geilo Fjellandsby, vil jeg påstå at de har et glimrende potensiale for å bli et godt anlegg for funksjonshemmede, og rullestolbrukere. Ved å opprette handicap parkering, en brøytet vei til kafeen, noen terskel eliminatorer og handicap toalett, vil Geilo Fjellandsby være et glimrende utgangspunkt for Sit ski og rullestol brukere. Og hvem vet, kanskje paralympics laget kunne begynne å bruke Geilo Fjellandsby som et utgangspunkt for treningssamlinger?

Mor og far bor i enden av ca en km med stigning. Vi var derfor litt spente på om jeg ville komme opp med bilen. Dagen i forveien, var ikke noe problem. Derimot når vi kom fra bakken, ble det et problem. Klarte selvfølgelig å sette meg fast når det gjensto to meter av bakketoppen.

Heldigvis har vi en fantastisk nabo til mor og far, som har det meste av utstyr. Jekketralle ble derfor løsningen. Min far med kols, og nabo Per som er hjerteoperert, la til alle sine krefter, og fikk dratt opp 3,5 tonn med "sprinter" de siste metrene. Fantastisk innsats som egentlig fortjener diplom!

Hvorfor er ikke kollektivfeltet for handicappede?

Når jeg kjører inn til Bærum til Next Move, opplever jeg kø, og får mye tid til å tenke. Og hva er mer naturlig enn å tenke på kollektivfeltet som står der urørt og fritt. Hvorfor ikke åpne opp for at rullestolbrukere kan få bruke dette feltet?

Jeg mener ikke dette for at kø irriterer meg, og at jeg bør få en fordel som følge av at jeg sitter i rullestol. Fordeler er jeg i utgangspunktet prinsipielt imot, og ønsker heller å bli behandlet og forstått som om jeg var gående og uskadd. Derfor unngår jeg for eksempel å bruke handicap parkerings plasser, der jeg kan klare meg uten osv. Nå når det er snø, blir det selvfølgelig mer av unntakene. Å bli irritert på de som bruker handicap toalett, ser jeg heller ikke noen grunn til å bli. Bare de som står i kø som gående, aksepterer at jeg sniker fremst. Det er tross alt en menneskerett å gå på do både for gående og rullende. Det er bare det at en del av oss som sitter i rullestol, må på do når vi må på do...

Dette med kollektivfeltet, mener jeg mer av den grunn at vi som rullestolbrukere mer eller mindre er avskåret fra å bruke kollektivtransport, imotsetning til de som er gående. Vi har derfor ikke noe valg når vi pendler inn til jobb, f.eks. til Oslo. I tillegg skal det nevnes at alle rutiner tar lengre tid for oss som sitter i rullestol, enn for de som er gående. Man må derfor gjerne stå fryktelig tidlig opp for å rekke å komme seg på jobb. Så hvorfor ikke kunne få denne fordelen, og derved slippe å stå i kø?

Første skritt etter Stortinget

Igår fikk jeg en mail ifra Varaordfører i Asker & Bærum, Lisbeth Hammer Krogh, vedr. møtet vi hadde på Stortinget i januar. Møtet har resultert i et konkret spørsmål til statsråden, som forventes å bli besvart i uke 9. Spørsmålet til statsråden er formulert slik:

Spørsmål:
Vil statsråden bidra til et mer fleksibelt regelverk for refusjon
for fysioterapibehandling, slik at pasienters mulighet for vellykket rehabilitering ikke hindres av byråkratiske regler?

Begrunnelse:

Mange pasienter har behov for fysikalsk behandling som et ledd i
sitt rehabilitering. Behandlingsoppleggene varierer, og flere har god nytte av intensiv opptrening. Dette gjelder eksempelvis voksne med ryggmargsskader, som opplyser at de har meget god fremgang gjennom et opptreningsopplegg av om lag 2-3 timers varighet hver dag. Dagens takstsystem innebærer imidlertid at det bare gis refusjon for fysioterapibehandling i kommunehelsetjenesten for inntil en time pr behandling. Dette kan forhindre mange fra å få full nytte av behandlingen, og fører til at pasientene må bekoste store deler av behandlingen med egne midler. Det vil være hensiktsmessig å endre takstsystemet, slik at det gis refusjon for behandling av lengre varighet pr behandling enn dagens ordning åpner for. Dette bør
vurderes i sammenheng med vårens takstoppgjør. Et mer fleksibelt regelverk på dette området vil bidra til at pasientene kan mestre hverdag og jobb, og dermed redusere utgiftene knyttet til sykefravær og helsetjenester.

Etter at vi fikk dette spørsmålet i hende, har vi spilt inn enda et poeng vedr. om spørsmålet vil kunne gjøre tilgangen til en refusjonsordning lettere for Next Move, som er å anse som en "spesialist fysioterapi klinikk".

Jeg forstår det slik at spørsmålet kan muligens åpne opp for "spesialist fysioterapi" på tvers av kommune grensene, om spørsmålet skulle resultere i noe konkret fra regjeringen og Stortinget. Hvis ikke, er nok det mest sannsynlige scenarioet at Next Move fortsatt vil drive privat, og kun tilby sine tjenester for ryggmargsskadde som betaler behandlingen selv. Forståelig nok! Hvis ikke vil Next Move kun bli et tilbud for ryggmargsskadde i Asker og Bærum. Og det er nok et ikke sannsynlig scenario.

Fabelaktig sit ski video

Min bror fant denne videoen på Youtube. Går an å kose seg og ha en fantastisk ski opplevelse i sit ski! :-)

5 års bryllupsdag idag!!!

Idag har jeg og Marilinn fem års bryllupsdag!!! Ikke mindre enn fem lykkelige år, som også har resultert i tre fantastiske barn!!!

Jeg er utrolig heldig som er gift med verdens deiligste, nydeligste og mest fantastisk kone. Marilinn betyr utrolig mye for meg, og har vært en fantastisk støtte, motivator, bestevenn og omsorgsfullt menneske oppi tiden etter skaden. Marilinn er ikke redd for å ta i et tak! Er utrolig takknemlig for alt hun gjør og har gjort for meg i den nye situasjonen.

Når jeg lå på Sunnaas, så tenkte jeg mye på hva med meg og Marilinns fremtid nå. Hadde hørt om flere historier fra Sunnaas hvor den "friske maken" kom på besøk, men istedet for blomster så kom de med skilsmisse papirene. Men som den fantastiske konen hun er, så forklarte hun meg raskt at det var meg hun ville tilbringe fremtiden med, for som hun sa og fortsatt sier: "Det er deg jeg lovet ved alter ringen å dele livet mitt med, både i gode og onde dager".

Og det har Marilinn også bevist at hun er motivert for! Er det ei som støtter meg og som driver meg fram, så er det Marilinn. Hun er en utrolig inspirasjon, samtidig som hun rettleder og veileder meg. Hun hjelper meg ikke mer enn nødvendig, og det er akkurat det jeg ønsker. Møter vi en hindring, så motiverer hun meg til å prøve å løse det selv, og helper kun når det virkelig trengs.

Marilinn har hatt en utfordrende tid etter at jeg skadet meg. For alt jeg bidro med når det gjaldt unger og hus, må hun nå ta, i tillegg til det hun selv bidro med. Jeg fatter bare ikke hvor Marilinn tar all motivasjon og energi fra. Og allikevel har hun fortsatt det sjarmerende smilet sitt, den trillende latteren og den lune og fule humoren. Jeg er utrolig stolt og imponert over stå på viljen hennes og at hun til de grader yter hundre prosent for familien uansett.

Marilinn er simpelthen verdens beste kone og beste venn!!! Hadde jeg kunnet malt navnet hennes på himmelen og sagt til hele verden hvor fantastisk hun er, skulle jeg ha gjort det! Men håper allikevel at jeg på denne måten får spredd det rundt til hele verden hvor høyt jeg elsker min kjære Marilinn, og hvor fantastisk hun er! Måtte vi fortsatt få mange år sammen!!!

Nye seter til bilen

Igår fikk jeg montert inn nye seter i bilen. De setene jeg hadde, var originale Mercedes seter. De nye setene er mer av de som "rånerne" bruker, men dog ment for medisinsk trengende.

Setene er trykkavlastende, slik at jeg skal kunne sitte lengre i setet, uten å risikere trykksår o.lign. Sår under skadestedet er på ingen måte bra, og heler seg usannsynlig sakte.

I tillegg har setene veldig god sidestabilitet. Med de gamle setene, måtte jeg bruke noe mage og rygg muskulatur for å klare å stabilisere meg i rundkjøringer og kryss. Nå sitter jeg mer normalt i setet, og risikoen for å ramle ut av setene og på gulvet i de krappe rundkjøringene og kryssene, er plutselig ikke et tema lengre,

I tillegg er setene utstyrt med armlene, noe som gjør at jeg kan hvile armene mer når jeg kjører. Ryggen kan også justeres elektrisk. Absolutt en god mekanisme, som gjør at kjøreturen blir enda mer behagelig og mindre anstrengende.

Alt i alt, er jeg veldig fornøyd med de nye setene.

Resultat fra MR

Var idag på poliklinisk time, etter at jeg i forrige uke var og tok MR av ryggen min. Idag trengte jeg ikke å lete lenge etter parkeingsplass, da plassen jeg brukte sist var ledig idag også. Hadde derfor plutselig veldig god tid før timen.

Legen forklarte at det så ut til at vannblæren hadde trukket seg enda mer tilbake siden forrige kontroll. Han så det derfor som unødvendig å kalle inn ti lnye MR undesøkelser, om jeg ikke selv merket en forverring/endring av tilstanden min.

Etter å ha pratet rundt denne vannblæren, tok legen seg tid til å snakke litt om bruddet mitt i ryggen. Utifra MR bildene og epikrisen, kunne han si at bruddet i ryggen ikke var det værste han hadde sett. Utifra epikrisen, beskrev han skaden som en knusnings skade. Det vil si at selve ryggvirvelen og derved og sentralnerven, ikke var revet direkte av. Om det var kontakt, kunne han ikke si, da nerven og benet rundt var "knust".

Han kunne selvfølgelig ikke love noen ting, men ba meg om å holde motet oppe, være tålmodig, og ikke gi meg. Han oppfordret meg til å fortsette å trene masse og hardt, og stimulere områdene under skade stedet. Nok en bekreftelse på at jeg trener riktig.

I tillegg skulle han sørge for at jeg fikk tilsendt en cd rom med bilder fra CT og MR, som ble tatt den dagen jeg skadet meg.

Ski cross for Sit ski

Gleder meg til å komme meg på ski igjen, og til kurs i regi av Sunnås i uke 11.

En syk video, men dog inspirerende!|

Litt for glad i nakken min, men igjen, alt er mulig!!!

MR og parkeringsforhold på Ullevål

På mandag var jeg på Ullevål sykehus på MR. Grunnen er at det har oppstått en "blokkering" i spinal kanalen, omtrent ved brudd stedet. Problemet er at jeg har "sunket" litt sammen rundt bruddstedet, slik at det har oppstått en "blokkering"/hindring for spinalkanalen rett over bruddstedet.

I spinalkanalen renner det væske, og det har derfor oppstått en "vannblære" rundt bruddstedet. Faren er at denne vannblæren skal vokse og utvide seg, og derved klemme på sentralnerven. Dette kan være skummelt, med tanke på at jeg kan miste enda mer funksjoner som ligger over bruddstedet. For eksempel armfunskjonen. Dette er imidlertid noe som ikke er helt unormalt for ryggmargsakdde.

Nå har jeg vært inne på flere kontroller, og heldigvis viser prognosen vesentlig bedring. Derfor hadde jeg min siste MR undersøkelse for denne gang på mandag. Så får vi håpe at MR bildene som jeg får sett på onsdag, fortsatt viser stabilitet og gode prognoser. Hvis ikke, er det fare for en nokså omfattende operasjon, som jeg på ingen mpte er klar for nå. En operasjon, vil sannsynligvis sette meg veldig tilbake, og det har jeg ikke tid til nå. Jeg skal som sagt på beina igjen!!!

Det som derimot var en gedigen nedtur, var parkeingsforholdene ved Ullevål. Vi har mange fordeler som handicappete bilførere, som f.eks. gratis parkering. Men som de fleste nå kjenner til, så har jeg fått en Mercedes Sprinter. En høy og nokså lang handicap bil. Da blir det straks problemer når høyden på parkeingshuset som forvaltes av Q-park, er 2,10. Med andre ord, jeg kom ikke inn. Jeg har ikke den mest normale handicap bilen, men allikevel utrolig at de har lov til å bygge et parkeringshus med slike begrensninger, som ekskluderer enkelte fra parkeringsfasilitetene.

Da var det bare en ting å gjøre, nemlig å kjøre rundt og lete etter andre parkeringslasser. Nytt problem. De fleste parkeringsplassene rundt sykehuset, er reserverte plasser som er utleid. Derimot var det noen plassr som ikke var reservert. Problemet er at det ikke er spesielt enkelt å luke parkere med bilen, i tillegg til å bli parkert inne er overhengende stor. Spesielt ettersom jeg har rullestolheisen bak. Garantert noen som parkerer tett opp i "baken". Hjelper lite med klistremerke som orienterer hvilken bil de har parkert bak.

Heldigvis smilte lykken til meg, da det var en ledig plass like ved stedet hvor jeg skulle møte til MR. Og det beste var at den ledige plassen var i enden av en rekke med parkeringsplasser. Med andre ord kunne jeg selv sørge for at jeg ikke ble parkert inne. Men at denne plassen er ledig på onsdag, er vel ikke nødvendigvis sannsynlig.

Nytt opphold på Next Move

Imorgen, 10.02.09, begyner et nytt opphold på Next Move. Da blir det spennende å se om jeg fortsetter utvikilingen, og ikke minst fremgangen. Jeg gleder meg ihvertfall veldig. Som sist, skal jeg ha tre uker først, for så å ha to uker etter påske. Hver dag skal jeg ha 2,5 timer med trening. Intensivt og deilig!

Foredrag for kollegaer

Idag, 09.02.10, har jeg hatt mitt første foredrag for kollegaer i Søndre Buskerud politidistrikt, av i alt fem. En spesiell opplevelse å fortelle historien til mine kollegaer, som har betydd så mye for meg i rehabiliteringsperioden. Ekstra sterkt ble det også, ettersom innsatslederen fra ulykken Fred og hans makker Håvard, var til stede.

Uansett var det for meg en hyggelig seanse, som også er en positiv mental investering. Det å holde foredrag, hjelper meg i å sortere og systematisere tankene mine. I tillegg er det en glimrende måte å nå mange på, slik at man slipper å gjenta historien om igjen og om igjen.

Temaene er selvfølgelig om selve ulykken og rehabiliteringen. Men har også fått med litt om førerkort for funksjonshemmede, yrkesskade og risikovurdering. Det siste som følge av at jeg selv har gjort meg noen tanker om det med å utsette seg selv for risiko i politiet, men også det man utsetter seg for av risiko på fritiden. Mitt budskap er å ha overskudd til å takle det uforutsette. Med andre ord å ikke handle på grensen av den maksimale mentale yteevnen, men alltid ha overskudd til å takle det uventede.

Tidligere har jeg hatt foredrag for flere, blant annet Russen på Kongsberg, Ullevål sykehus, et arrangement i regi av frivillighetssentralen i Nedre Eiker, UP og trafikkorpset i Oslo. Alle gjennomføringene har vært hyggelige, og veldig mentalt positivt for meg. Jeg tar gjerne flere slike oppdrag.

Bilen

Da har jeg endelig rotet meg til å ta noen bilder av bilen jeg har fått ifra NAV. Bilen er en Mercedes Sprinter, og er en glimrende bil å kjøre, i tillegg til at den er stor, romslig og praktisk. Naboen har døpt bilen tiol "Secret Service" bilen.





Inngangspartiet for meg på bilen.



Bilen, slik den ser ut innvendig. Godt med plass. Førersetet kan vris rundt, og reguleres opp og ned, samt frem og tilbake.



Førerplassen, med håndgassen på høyre side av rattet. Alle "A" funksjonene er plassert på håndgassen. Med "A" funksjonene, menes blinklys, tute, vindusviskere osv. Ellers er pedalene dekt til med ei plate, som kan enkelt fjernes, om andre vil kjøre bilen som ikke r godkjent for å kjøre med håndgass.

Refusjonsordning og drftstilskudd for fysioterapeuter

For noen dager siden, fikk jeg en hyggelig melding fra en fysioterapeut som følger bloggen min. Hans navn er Nicolai. Nicolai gav meg mange gode innspill iforhold til å forstå dette med driftstilskudd og refusjonsordning. Og jo mer jeg setter meg inn i dette, så blir jeg mer og mer sikker på at dette er ordninger som er foreldet, og som bidrar til at pasienter blir lengre sykemeldt, og mindre frisk.

Nicolai gav meg følgende innspill, som jeg har fått lov å "klippe og lime" inn i bloggen.

Helse, sykefravær, ordninger og systemer er jo i fokus i media om dagen. Denne gamle og utgåtte fysioterapiordningen som finnes er et godt eksempel på hvorfor ventelister til utredning/behanding øker. Helsepersonell med slike tilskuddsordninger har også monopol på det private markedet i helsenorge (kommune/primærhelsetjenesten), ved at de automatisk har refusjonsrettigheter. Det betyr at henvisningssytemet kun går til private helsepersonell med slike avtaler. Altså fra lege/spesialist til fysioterapeut med avtale for eksempel.

HOD og Helsedirektoratet advarer mot manglende helsepersonell NÅ og i fremtiden. Samtidig vet vi at det finnes mange ressurser i det private markedet. Mange som har studert helsefag, jobber med annet. Før mann brøler etter å utdanne flere og flere, bør ressurser som allerede finnes settes inn i første rekke. Dessverre fører ordninger som den for private fysioterapeuter med avtale, en stopper for at private skal kunne få innpass i markedet med rettigheter om refusjon.

La refusjon følge pasienten

Rett til refusjon er noe pasienten har, men den retten gjelder i dag kun hos fysioterapeuter som har avtale med kommunen. Dette skaper et monopol og gjør at brukerene ikke har rett til fritt å velge sin fysioterapeut, men må benytte seg av fysioterapeuter utvalgt av kommunen. Det har vært svært mange uryddige prosesser rundt tildelingen av slike avtaler - forhold som lett kan karakteriseres som korrupsjon og konkurransetilsynet skriver at de mener systemet medfører en risiko for at kvaliteten på tjenesten ikke blir så god som den kan være. Ut i fra hva vi hører fra brukere av fysioterapitjenester over hele landet så er det ikke en risiko, men et faktum.

For å redusere ventetid og bedre kvaliteten på tjenestene som staten kjøper, må det etter vår mening bli slik at refusjonen følger pasienten. Da får vi sunn konkurranse i markedet og pasientene får friheten til å velge sin behandler.

Vi håper dere vil anbefale deres medlemmer og bekjente om å støtte denne Facebook gruppen: http://www.facebook.com/group.php?gid=25067926165

Med vennlig hilsen,
Fysioterapeut Nicolai van der Lagen og Manuellterapeut Ole Reidar Johansen ved
www.artklinikken.no

Kan det sies bedre. Vil oppfordre alle til å bli med i denne Facebook gruppen.

For å eksemplifisere dette, er det greit å redegjøre noe med meg selv som eksempel. Har selv funnet opp "kruttet" for å bli enda raskere bedre, og i beste fall komme meg på bena, ved å trene på den private klinikken Next Move. Dessverre har ikke dette fysikalske instituttet fått driftstilskudd og refusjonsordning ennå, og derfor må jeg betale behandlingen av egen lomme. Jeg ønsker tross alt å komme raskest mulig tilbake til jobb og samfunn. Noe satt på spissen, men jeg opplever det nesten slik at man kan få så mange hjelpemidler som mulig, for å være ufør og hjemmegående. Men ønsker man å komme raskest mulig tilbake til jobb, så sier staten nei. Dette er ikke kritikk til NAV. NAV viser forståelse, men mangler dessverre muligheten til å yte bistand gjennom lovverket.

Her er noen artikler å lese om emnet:

http://www.art-norge.no/mossavis-20090202_000_00_00_002.pdf

http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Gransker-konkurranseforholdene-for-private-helsetjenester-med-offentlig-stotte/

http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Tilskotsordning-for-fysioterapeutar-bor-endrast/

http://www.nrk.no/nyheter/1.6632161

Enda litt fremgang

Igår var jeg og trente i Solbergelva, og opplevde nok en gang markant fremgang, slik at jeg mestret enda en utfofdring. Det vil si jeg hadde to gode opplevelser. Den første opplevde jeg sammen med fysioterapeut Rune.

Hver eneste økt, så kjører vi en øvelse hvor Rune gjør bevegelser med beina, som jeg prøver å gjøre og medvirke på. Poenget er å trene opp/trigge nerve systemet for å finne kontakt, og bli sterkere og mer utholdende. Igår opplevde jeg at jeg hadde så mye kontakt med beina mine, som jeg ikke har opplevd siden jeg skadet meg. Og det beste var at Rune også var positivt ovverasket, og syntes at han aldri hadde kjent så mye kraft i beina mine tidligere.

Etter trening med Rune, har jeg nå begynt å trene en ekstra time med min personlige trener, Solbjørg. Vi fikk den første bekreftelsen igår på at denne treningen har begynt å virke. Det vil si at doblingen av treningsmengde mellom periodene på Next Move og Catosenteret, virkelig har begynt å bære "frukter" og vise seg å være nødvendige for fremgang.

En av øvelsene jeg gjør (som jeg har fått fra Next Move), er at jeg ligger på rygg på en Bosu ball(halvball/balanseball), med en ball over hodet , og tar "innkast". Altså en kombinert sit upd øvelse og innkast øvelse. Øvelsen kjøres eksplosivt, ved at jeg prøver å komme opp i sittende posisjon. Dette har jeg ikke klart ved egen kraft. Det vil si at jeg kom opp i en posisjon, men må ha litt hjelp for å få fullført opp i sittende.

MEN, igår, spratt "Trillhusen" opp i sittende helt av seg selv. Enda en glimrende opplevelse, som gjør meg enda mer motivert og inspirert! Og nok et bevis på at treningen hjelper, og at det er nødvendig! Antagelig også et skritt på veien for å komme meg opp i direkte sittende fra liggende posisjon, uten å måtte jukse ved å legge seg på siden!