Nedtur på Årbogen

I helgen som var, var jeg, Marilinn og Tobias på IBK cup på Årbogen. Tobias gledet seg voldsomt til at han skulle delta på sin første fotballcup og ikle seg den gule og blå drakten til Birkebeineren. Dessverre ble det en gedigen nedtur for meg som handikappet far å være med. Det var derfor med tungt hjerte og mye frustrasjon jeg sendte sentrale medlemmer i styret til Birkebeineren en mail om mine negative opplevelser i forbindelse med cupen. Stort sett når jeg opplever noe negativt etter at jeg skadet meg, ser jeg det som en utfordring og ønsker å lære av det. Jeg lar meg derfor sjeldent provosere og irritere. Dessverre ble frustrasjonen denne lørdagen såpass stor for meg og min familie, at jeg fant det nødvendig å sende IBK en klage mail.

I mailen gav jeg utrykk for var jeg så uheldig å skade meg i en trafikk ulykke for snart to år siden, slik at jeg nå sitter i rullestol. Jeg er fortsatt en aktiv person, som ønsker å trene mest mulig. I tillegg til at jeg er opptatt av at mine tre barn skal oppleve en engasjert far, som bidrar til å gi en best mulig oppvekst med blant annet fokus på idrett, til tross for at far er ryggmargsskadet og sitter i rullestol. Derfor ble skuffelsen stor når jeg og min kone skulle være med vår sønn på IBK cup i helgen, og la merke til hvor lite seriøst IBK har tatt universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede når det gjelder klubbhuset på Årbogen.

At parkeringsforholdene ikke var tilrettelagt for bevegelseshemmede, var jeg i utgangspunktet klar over. Men hadde det ikke vært for en hyggelig parkeringsvakt som "ryddet" plass for meg, hadde jeg måttet parkere langt unna, og antageligvis måttet slippe av Marilinn og Tobias ved klubbhuset, uten at jeg selv hadde fått deltatt i det hele tatt.

Når jeg har vært sammen med Tobias på trening på Årbogen, har jeg til tider hatt problemer med å finne en praktisk parkeringsplass. Skjønt da har det vært litt lettere å finne en plass i rimelig nærhet, enn når det samles flere hundre barn med sine respektive foreldre. Det jeg foreslo, er å opprette to plasser for bevegelseshemmede på utsiden av klubbhuset. Vips slipper vi å bekymre oss for parkeringsproblemtikk og om vi i det hele tatt får lov å være med våre barn på aktiviteter.

Rullestol "rampen" opp til klubbhuset, fant jeg behagelig og bra. Skjønt jeg vet at Per Fagerhøi har påpekt at den kan være noe bratt og kan bli veldig glatt på vinterstid. Dette har jeg derimot ingen erfaring med ennå.

Det neste jeg påpekte, var muligheten for å komme seg ut på terassen. Terskelen ut på terassen er altfor høy til at jeg kan klare å komme meg ut på egenhånd. En esktremt sprek og erfaren rullestolbruker, kan kanskje klare å komme seg opp terskelen, men dette utgjør antagelig et særdeles lavt antall rullestolbrukere. Hadde jeg kommet meg ut, kunne jeg sittet på terassen og sett kamper, og hatt glimrende overblikk på de to øverste banene.

Nå gikk kampene til min sønn på den nederste banen, og med helgens vær, ble det uansett vanskelig å komme seg ned for å få med seg kampene. Uansett ble det et veldig sårt øyeblikk for min sønn, da premiene skulle deles ut på terassen, og han skjønte at jeg ikke fikk med meg premieutdelingen. Et stolt øyeblikk for han, ble forvandlet til et sårt øyeblikk. Jeg skal være så ærlig å si at jeg kunne ha spurt om hjelp til å bli dratt over terskelen og ut på terassen, men jeg var allerede blitt nokså irritert og provosert, og hadde veldig lite lyst å spørre om hjelp. Spesielt etter at jeg fant ut hvordan handikaptoalettene ble brukt. Da ble "begeret fylt". Da følte jeg at det er måte på hvor mye jeg skal be om hjelp, bare fordi det ikke er gjort de enkleste grep for å tilrettelegge for funksjonshemmede.

Terskelen ut på terassen, kan løses enkelt med en liten rampe/terskel eliminator. Med andre ord, en ikke veldig kostbar innretning. Men viktig at denne ikke gjøres for bratt.

Som sagt er det sjeldent jeg lar meg irritere over fasilitetene, men når jeg måtte rydde meg vei frem til toalettet, ble jeg irritert. Handikap toalettet på klubbhuset på Årbogen, blir nemlig brukt som et kombinert lager og vaskerom. Av ting som blir lagret, kan nevnes toaletpapir, vaskeartikler, ski og staver, gjenglemt tøy osv (alt av gjenstander som man ellers ikke vet hvor man skal gjøre av). En del rullestolbrukere er avhengig å komme seg på toalettskålen, når de må på do. Og for en del av disse, så haster med å komme seg på do. Da har man ikke tid til å vente fem minutter på at noen må rydde vekk "ting og tang" for at man skal komme seg på do. Men er det i det hele tatt verdig at man må be om at toalettet ryddes før man kan gå på do? Selv kom jeg meg ikke frem til vasken for å vaske meg på hendene etter endt besøk, grunnet at ting sto stablet opp foran vasken.

Når jeg var ferdig på do, opplevde jeg at det var foreldre som ønsket å bruke handikap toalettet for å skifte bleier på sine små barn. Et toalett på denne størrelsen, egner seg perfekt til slike ting. Men flere av disse foreldrene reagerte med irritasjon når de så hva toalettet egentlig ble brukt til. I tillegg ønsker jeg å påpeke at toalett skålen bar preg av å ikke ha blitt vasket på lang tid. Forståelig nok, da toalettet umulig kan være tilgjengelig for vaskepersonalet slik det så ut.

Selv ønsker jeg å være en aktiv bruker av idrettsfasilitetene på Årbogen, først og fremst som far, men også etterhvert som aktiv utøver. Men det frister lite å engasjere seg i idretten, når man møter fasiliteter som dette. Selv kjenner jeg flere rullestolbrukere som er fedre, og som er handikaputøvere som sokner til IBK. Jeg kan ikke anbefale dem Årbogen og klubbhuset til IBK slik fasilitetene fremstår nå. Heller ikke som møte og festlokale. Heldigvis er det ikke de store kostnadene som skal til , for at det hele skal bli veldig bra fasiliteter.

Mail er sendt, og tilrettelegging og rydding forventes gjennomført!!!