Første utfordring var å komme seg inn i sykkelen. Ble nesten en halv meter fra stolen og ned på sykkelen. Men det gikk lettere enn jeg hadde trodd på forhånd. Og med litt hjelp fra min ;arilinn, så var bena på plass også.
Da var det bare å "tråkke" til. Og det var heldigvis ikke så veldig vanskelig. Derimot var det tungt å svinge. Men når jeg fant ut hvordan giringen virket, så gikk dette enklere også.
Men jeg merket tidlig at det ikke var beina som "tråkket". Gikk ikke lange tiden før jeg merket melkesyren og at jeg ble stiv og sur i overarmene. Men for all del, dette er uvante bevegelser og belastning, slik at det ikke er annet å vente. Men med en god del trening, så ser jeg for meg at dette skal bli et glimrende fremkomstmiddel og treningsapparat.
Etter at jeg hadde syklet ferdig, skulle jeg komme meg ut av sykkelen. Det vil si at jeg måtte skyve meg opp den samme halv meteren som jeg slapp meg ned. Et slikt løft har jeg aldri gjort før. I tillegg mangler sykkelen en brems som kan settes konstant på som et "håndbrekk". Men med litt hjelp fra Tobias til å holde sykkelen, og Marilinn til å støtte meg, så klarte jeg å skyve meg opp fra sykkelen og i rullestolen. Faktisk tok ikke Marilinn i i det hele tatt. Det var også en deilig mestrings opplevelse.
Ser absolutt behovet for å ha med seg en ledsager, da det er lett å kjøre seg fast. Som gående kan man bruke beina til å rygge med når man kjører seg fast med sykkel. Det er litt værre med en håndsykkel, da man må bruke fingrene i asfalten til å dytte seg bakover. I tillegg er det smart med en ledsager i tilfelle små uhell som punkteringer osv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar