Hjertelig velkommen til min blogg!! En blogg som tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde høsten 08, og som radikalt forandret min og familiens livs situasjon. Den vil også inneholde erfaringer og tips om hvordan det er å være ryggmargsskadet og leve sammen med en som er ryggmargskadet. I tillegg vil bloggen inneholde hverdagslige ting som skjer i livet mitt, som fotballlidenskapen min osv...

lørdag 27. mars 2010

Prøvd trommer igjen!!

Igår(fredag), var jeg på Kretz musikk på Buskerud Storsenter, og prøvde trommer igjen for første gang etter at jeg skadet meg. Før jeg skadet meg, var jeg en ivrig trommeslager. Noe jeg har drevet med siden jeg var ca åtte år. Selv har jeg aldri vært veldig god, men har hatt stor glede av musikken i både korps, kor og band.

Det var derfor med stor spenning jeg tok turen innom Kretz musikk og Jostein Kretz, for å teste ut om jeg klarte å spille igjen. Var ikke tvil om at jeg ville klare å spille på en singel tromme som var plassert rett foran meg. Men det å spille på et helt trommesett igjen, var jeg mer spent på. Sitte balansen min er absolutt ikke som den var før jeg skadet meg. Det å kunne traktere et hel trommesett, krever en del balanse og noe mage styrke, da jeg må rotere noe med overkroppen for å nå over alle trommene og cymbalene. I tillegg må man kanskje gjøre raske og bråe bevegelser mellom de ulike trommene og cymbalene, og derved risikere å komme i ubalanse.

Jeg testet et digitalt Yamaha trommesett, som i tillegg var nokså kompakt. Gleden var derfor stor når jeg klarte å mestre trommene, og merket at jeg ikke kom spesielt ut av balanse. Med andre ord, så hadde trommene og cymbalene en glimrende plassering som gjorde at jeg nådde raskt over alt sammen.

Problemet er imidlertid hvordan jeg skal klare å bruke beinfunksjonen på hi-hat og stortromme. Da må jeg i utgangspunktet ha ben som virker. Løsningen blir derfor å få tak i et digitalt trommesett, hvor jeg kan spille inn beinfunksjonen på hi-haten og stortromma på forhånd. Regner med at jeg må gjøre dette via pc eller at jeg får en modul med opptaksfunksjon. Da skal det absolutt være mulig å spille i band igjen. Ville i såfall være en stor drøm som kunne blitt oppfylt.



Drømmesettet

Svar fra regjeringen

Etter at vi var på hyggelig besøk på Stortinget hos blant annet Høyres Stortingsrepresentant Bent Høie, har besøket resultert i et spørsmål som er blitt stilt i Stortingets spørretime fra Storitingets talerstol. Det var representanten Høie selv som stilte spørsmålet.

Spørsmål:
Vil statsråden bidra til et mer fleksibelt regelverk for refusjon av fysioterapibehandling, slik at pasienters mulighet for vellykket rehabilitering ikke hindres av byråkratiske regler?

Begrunnelse:
Mange pasienter har behov for fysikalske behandling som et ledd i sin rehabilitering. Behandlingsoppleggene varierer, og flere har god nytte av intensiv opptrening. Dette gjelder eksempelvis voksne med ryggmargsskader, og pasienter har informert meg om at de har meget god fremgang gjennom et opptreningsopplegg av om lag 2-3 timers varighet pr gang. Dagens takstsystem innebærer imidlertid at det bare gis refusjon for fysioterapi¬behandling i kommunehelsetjenesten for inntil en time pr behandling. Dette kan forhindre mange fra å få full nytte av behandlingen, og fører til at pasientene må bekoste store deler av behandlingen med egne midler. Det vil være hensiktsmessig å endre takstsystemet, slik at det gis refusjon for behandling av lenger varighet pr behandling enn dagens ordning åpner for. Dette vil også bidra til at mer behandling kan gis i kommunehelsetjenesten fremfor spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Videre vil dette sikre at alle pasienter uavhengig av økonomi kan benytte slike behandlingsopplegg. En slik endring bør vurderes i sammenheng med vårens takstoppgjør. Et mer fleksibelt regelverk på dette området vil bidra til at pasientene kan mestre hverdag og jobb, og dermed redusere utgiftene knyttet til sykefravær og helsetjenester.


Svar:
Det er et kommunalt ansvar å sørge for fysioterapitjenester til kommunens innbyggere, jamfør kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Kommunene kan løse denne oppgaven ved å ansette fysioterapeuter på fastlønn eller ved å inngå avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. De fleste kommuner har begge disse tilknytningsformene, men enkelte kommuner har ikke driftsgrunnlag for privat fysioterapipraksis. Kommunene har derfor muligheten for å tilby funksjonshemmede med et stort behandlingsbehov rehabilitering og annen tidkrevende behandling og opptrening i kommunale lokaler med ansatte fysio¬terapeuter og annet helsepersonell på fastlønn. Enkelte kommuner tilbyr denne typen tjenester gjennom kommune¬samarbeid. På den måten fristilles brukerne fra takstsystemet som benyttes av privatpraktiserende avtalefysioterapeuter.

Takstsystemet for fysioterapibehandling, som benyttes av de privatpraktiserende fysio¬terapeutene med driftsavtale med en kommune, består av tidstakster og tilleggs¬takster. Tidstakstene har en maksimal tidsramme på 90 minutter for visse diagnose¬grupper på særskilte vilkår. Den tidstaksten som benyttes oftest er på 30 minutter. Takstsystemet legger i dag ikke til rette for behandlinger med lengre varighet, slik stortings¬represen¬tanten påpeker.

Samhandlingsreformen legger opp til at en større del av helsetjenestetilbudet skal ut¬føres i kommunehelsetjenesten. For å understøtte målsettingene med reformen er det aktuelt å vurdere endringer i takstsystemet for fysioterapeutene. Også andre forhold taler for en gjennomgang. I tråd med dette ble partene, ved honorar¬tarifforhandlingene for fysioterapeuter våren 2009, enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå takstsystemet. Målsettingen med arbeidet vil være å forenkle og forbedre takstsys¬temet, slik at dette i større grad samsvarer med dagens behov, og slik kan det bli til fordel for både brukerne, fysioterapeutene, kommunene og staten når det gjelder utøvelse, styring og finansiering av tjenesten. Arbeidet er blitt forsinket men vil bli igangsatt med det første. I den forbindelse blir det viktig også å se på den problemstillingen som reises i spørsmålet som stortings¬represen¬tanten tar opp. Det må være en målsetting at eventuelle endringer av takstene skjer på bakgrunn av forskningsbasert dokumentasjon av hvilke typer behandling som har effekt for de ulike pasientgruppene.

Med vennlig hilsen



Anne-Grete Strøm-Erichsen



Svaret kan vel tolkes som positivt, og at regjeringen ser problemet med dagen refusjons og driftstilskudds ordning, I tillegg er det tydelig at de ser problemet med at bredden av fysioterapi tilbud er for smalt, da det er enkelte pasientgrupper som trenger mer spesiell trening enn andre grupper.

Varaordfører i Asker, Lisbeth Hammer Krogh, er i gang med å se på mulighetene til å samarbeide på tvers av kommunegrensene på østlandet og opp mot NAV.

Hadde også vært interessant å fått en pasient gruppe som er referanse gruppe, slik at man kunne ha fått til forskning på behandlingsmetodikken på Next Move. Kan se ut som at regjeringen er positive til spissede og spesielle behandlingsformer, bare man har dokumentasjon å vise til. Men først må det skrapes sammen noen penger til et slikt forkningsbasert prosjekt. Kanskje det finnes noen "rike onkler" der ute?

fredag 26. mars 2010

Takk igjen til Handicare!

Igår (torsdag), opplevde jeg igjen den gode servicen som Handicare står for. Har hatt noen problemer med at setebeltefeste har hengt seg opp og kommet i klem på seks veis setet mitt. To ganger har det resultert i at selve festet har blitt knust, slik at Handicare har måttet montere nytt. Dårlig løsning og patent fra Handicare tenker du. Problemet til Handicare er at de har løsningene på problemet, men får ikke lov av myndighetene, da patentene ikke er kollisjonstestet ennå. Så da får vi leve med at vi av og til må inn og bytte setebelte festet.

Ihvertfall er det veldig hyggelig å ringe Handicare og Roger, og legge frem problemet. Roger var rask til å svare at det bare var å komme innom, så skulle Hugo stå klar til å skifte. Byttet var gjort på fem minutter, og vips så var problemet løst, og jeg rakk jobben.

Og du verden så glad jeg var som gjorde det jeg har prentet inn i hodet på alle de som kjører en bil som ikke er i forskriftsmessig stand. Har proklamert mange ganger overfor bilister jeg har stanset med kun et lys, at de straks må kjøre innom nærmeste bensinstasjon/verksted og få byttet pære.

For på vei til jobb, så ser jeg Morten, Gunnar og Edmund fra min gamle jobb på trafikk avsnittet i Drammen, ha bilbelte-, mobiltelefon- og rødlyskontroll (sier ikke hvor de sto). Litt flaut å bli stanset og "hengt ut" overfor kollegaer på samband, og våre øvrige lyttere (les: Drammens tidende), om at jeg ikke har hatt bilen i forskriftsmessig stand og kjørt uten bilbelte. Har hatt noen foredrag nå om blant annet det å ta unødvendig risiko og hvor viktig det er å sikre seg når man kjører bil. Men som sagt, jeg er en pliktoppfyllende eier og sjåfør av bil, og kjørte straks innom Handicare når uhellet skjedde... Puh... Dyrt kunne det også blitt...

Forøvrig var det litt sårt å høre at Edmund og Gunnar, igår, tok ut motorsyklene for første gang iår...

mandag 22. mars 2010

Erna på Next Move

Mandag 15. mars, var Erna Solberg på besøk på Next Move. Selv om jeg hverken sitter i styret eller har eieandeler i Next Move, fikk jeg være med på møtet.

Møtet var veldig intresant, men mye av innholdet vedr Next Move holder jeg for meg selv, ettersom jeg ikke har noen annen tilknytning til Next Move, annet enn at jeg er bruker.

Men på det generelle nivået som ble diskutert, er det ingen hemmelighet at temaet refusjon og drifttilskuddssordning ble diskutert. Erna mente at det måtte gjøres noe med denne ordningen ganske så raskt, da hele systemet var i ferd med å bryte sammen. Men hun kom ikke med noen lovnad vedr. en rask endring på dette temaet, men ville veldig gjerne holde kontakten videre med Next Move.

Blir ihvertfall spennende å følge fortsettelsen, og håpe på at det blir en endring. For som de sier på Nest Move, så er det nær åtti prosent som vil tilbake til ny runde etter den første. Men dessverre er det ikke alle som kan ta seg råd til dette. Det er ikke et sosialdemokrati verdig, at det kun er de rikeste skadde som får ta del i dette tilbudet.

Det er nemlig et enormt innsparingspotensiale for stat og kommune, for en ryggmargskadd som trener godt. En ryggmargsskadd koster samfunnet annslagsvis ekstra mellom 35 til 80 millioner kroner igjennom et livsløp. Ved at man dekker trening som f.eks. Next Move, vil man raskt komme i en slik form at man blir vesentlig mer selvstendig. Ikke unormalt at en ryggmargsskadd må ha assistent, ja opptil flere. En assistent koster raskt en halv million kroner i året. I løpet av kort tid, sparer samfunnet raskt inn en innvestering i trening, ved at den ryggmargskadde blir fysisk sterkere og mer selvstendig. Man kan kanskje endatil redusere eller slippe å ha assistent.

Til de som skulle ønske, men ikke har råd, så vil jeg råde dere til å være kreative og søke utradisjonelle midler. Mulig det finnes noen legat, eller kanskje det finnes en lokal Rotary eller Lions klubb som kan være med og finansiere et opphold på Next Move. Det er kun fantasien som er begrensningen her.

Legat kan du søke etter på denne linken: www.legatsiden.no

lørdag 20. mars 2010

Sit ski kurs i Hurdalen

Bare så det er sagt med en gang. Det å kjøre sit ski er noe av det vanskeligste jeg har gjort siden jeg skadet meg. Med de forventningene de rundt meg og jeg selv hadde bygd opp, gjorde at jeg allerede på tirsdag fikk en gedigen nedtur. En av de største nedturene etter jeg skadet meg. Alt av målsettinger og forventnnger måtte snus helt om, og "rykk tilbake til start" har vel aldri stått klarere for meg.

Før jeg skadet meg, anså jeg meg selv som en nokså god alpin skiløper, og derfor har nok både jeg og de fleste av mine venner og familie tenkt at dette skal jeg lære raskt, og mestre. Realiteten var dessverre noe helt annet. Teknikk og og kjøreadferd kan ikke sammenlignes på noen måte. Med andre ord, jeg følte meg virkelig "dansk" i bakken. Frustrasjonen ble derfor ikke noe mindre, ettersom jeg så at alle de andre hadde raskere fremgang enn meg. Ja, flere imponerte stort! Spesielt Anders og Birgit. Men da gjelder det å snu det til noe positivt, og la seg motivere av at andre mestrer, og si at dette skal jammen jeg også klare.

Tirsdagen gikk for det meste til å finne balansen på skia og skli korte avstander. Ledsagere og andre som var med på turen, fikk virkelig kjørt seg med å løpe opp og ned bakken for å dytte og stabilisere. Noen av turene klarte jeg også uten å falle, men de fleste turene endte med at jeg veltet. Allikevel hadde jeg et par turer til slutt, som var innefor det man kan kalle å ligne på å holde balansen, og klare å svinge noe.

Allerede på tirsdagen skjønte jeg at vi hadde dyktige instruktører med oss. Jan Erik og Per Christian var veldig samkjørte på tilbake meldingene, og det var tydelig at de hadde en felles plan og forståelse for hvordan de skulle lære bort kunsten å kjøre sit ski. I tillegg hadde vi gode ledsgere som gav alt.

På onsdagen hadde jeg en dag som kan kalles stor opptur. Målsetning og ambisjoner var justert, slik at jeg hadde en mer realistisk holdning til det hele. ALlikevel var det en nærvøs Trillhus som stilte opp i bakken, og tredde seg ned i sit ski skallet. Nærvøsiteten ble ikke noe mindre av at instruktørene hadde bestemt at alle skulle ta heisen opp halvveis. Og bare så det er sagt, heisen i Hurdal er en av de bratteste T-krok heisene jeg har sett og kjørt.

Heldigvis klarte jeg og min ledsager Stian, å komme oss opp. Oppturen ble ikke noe mindre, når Per Christian introduserte meg for sving teknikk og jeg mestret dette allerede etter første sving. Det skal sies at Stian kjørte og støttet meg bak, slik at når jeg kom i ubalanse, så stabilserte/rettet han meg opp.Men selve svingteknikken klarte jeg og mestre av meg selv.

TV2 kom også i bakken på besøk denne onsdagen. De var der i regi av "God morgen Norge", og gjorde opptak som skal vises den 23.mars. Blant annet var det noe fokus på 26 års grensen. Spennende blir det å se innslaget.

Etter oppturen på onsdag, var det deror en optimistisk og spent Trillhus som entret Hurdal skisenter på torsdag. Og utgangspunktet var å flytte grensen enda et hakk, da vi for første gang skulle ta heisen helt til topps. Men før det, skulle vi lære å sette sit skien i stol heis posisjon. For å klare det, må man løse ut en vaier, for så å dytte seg opp i "stående" posisjon.

Etter denne innledende økten, var det klart for heistur. Stian koblet seg på skia mi bak, og vi fikk hektet på T-kroken i heis snora foran på sit akia. Alt gikk veldig bra, helt til vi kom til det bratteste.

Problemet med å kjøre heis med ledsager bak, er at sit skien blir en forlengelse av selve T-kroken og ledsageren. Når man da kommer opp i det bratteste, letter sit skien fra bakken, og ledsageren må stabilisere sit skien og utøveren slik at man ikke velter. Noe ubehagelig å sveve en halv meter over bakken i en sit ski.

Så hva var det som gikk galt. Joda, Trillhusen hadde glemt å stramme fjøre etter at vi hadde trent på stolheis posisjon, slik at når jeg lettet, ble det umulig for Stian å holde meg stabil og rett. Jeg veltet rundt, slik at hodet og skia "byttet" plass. Husker jeg tenkte: "hvorfor er det ingen som utløser nødstoppen" og "nå ryker nakken min". Problemet var at ingen så oss, da det var tåke i bakken og derfor ingen som kunne se oss i bånn av anlegget. En særdeles ubehagelig situasjon som var veldig skremmende. Heldigvis klarte jeg å ta tak i krykke skia mi, og utløse T-krok snora, slik at vi kom oss løs fra heisen. Problemet ble at vi ble liggende på det bratteste i heisen, og røre på seg var lite lurt, da vi risikerte å skli nedover.

Etter en stund kom instruktør Ståle (jobber til daglig i NSF), og hjalp oss ned. Det å kjøre en bratt heistrase med ledsager, er et vannvitiig kick. Men samtidig skal det sies at jeg følte veldig at jeg igjen hadde fått frykten i meg, og at mestringen hadde fått seg en knekk. Men Ståle visste råd, og var veldig klar på at han skulle få opp igjen selvtilliten. Det var derfor utrolig deilig at han veiledet meg igjennom noen svinger som jeg fikk sånn nogen lunde til på egenhånd.

Etter dette, kjørte vi ned for å komme igeng igjen i heisen. Planen var å kjøre den halvveis opp igjen. Men dessverre så sto heisen når vi kom ned. Samtidig landet Luftambulansen av alle ting i anlegget. Det viste seg nemlig at en turist i bakken hadde brukket lårbeinet. Flere av de som var med på sit ski kurset, trodde det var jeg som ble hentet... Hehe...

Grunnet at heisen sto stille, ble det dessverre ikke flere turer på meg denne gangen. Skjønt jeg fikk meg to turer i Dualski som styres av ledsager, for at jeg skulle komme over frykten jeg fikk for heisen. To turer ble det, og jeg fikk litt skifølelse.

Selv om bakken var etter min mening noe bratt for nybegynnere, var fasilitetene på turen veldig bra. Vi ble losjert inn på Haraldvangen, hvor vi bodde på hyggelige hytter. På kvelden evaluerte vi, og hadde flere foredrag. I tillegg spilte vi det geniale spillet mafia. I bakken i Hurdal skisenter, er det en egen hytte, som har tilrettelagt toalett fasiliteter for rullestolbrukere. Genialt opplegg, som jeg mener flere skianlegg burde ta lærdom av.

Det skal også nevnes at det var en fantastisk trivelig gjeng som jeg var sammen med. Veldig hyggelig og sosialt. I tillegg er det veldig intresant å være sammen med likesinnede, og dele erfaringer. Masse lærdom i dette. Så alt ialt, en kjempeflott tur. Og om jeg gir meg å kjøre sit ski? Neppe. det har jeg lovet ungene mine å klare. Har i tillegg knyttet til meg mange gode kontakter, og instruksjons timer er nærmest allerede bestilt i Arons løypa i Drammen.

søndag 14. mars 2010

Sit ski kurs

Imorgen (mandag), drar jeg til Hurdal på sit ski kurs. Må si jeg gleder meg masse, men er også veldig spent. Rikitgnok har jeg vært aktiv alpinist, men er veldig spent på om det kan hjelpe meg til å tilegne med teknikken greiere. Tenker jeg fort kan bli utålmodig ellers.

Kurset blir holdt av bruker konsulentene på Sunnaas. Og jeg gleder meg like mye til å treffe igjen disse fantastiske typene, samt å treffe andre ryggmargsskadde. Vi skal være totalt åtte ryggmargskadde på kurset. Skal bli kjempespennende å treffe igjen gamle kjente, og se hvor langt de er kommet i rehabiliteringen. Og minst like viktig som det å lære å køre sit ski, blir det å utveksle erfaringer.

Bardum skal også være på kurset. De vil ha med seg utstyr som vi kan få prøve, evt også å bestille. Hadde jo vært fantastisk å ha utstyret på plass til vi drar til Geilo i påsken. en det er vel mer en ønsketenkning.

Hvis nettilgang i Hurdal, håper jeg å kunne blogge litt derfra. Hvis ikke, får dere vente i spenning til jeg kommer hjem igjen på fredag.

fredag 12. mars 2010

Å leve er mer enn å overleve!

Overskriften har jeg tatt ifra et innspill som Høyre er i ferd med å spille inn overfor regjeringen. Men overskriften er allikevel veldig dekkende og forklarende.

Heldigvis har vi et godt apparat når ulykken inntreffer, slik at man har bedre prognose for å overleve i Norge, enn i andre land når ulykken inntreffer. Men dessverre kan jeg ikke påstå det samme når det gjelder kampen om å komme tilbake til et så normalisert liv som mulig.

Selv kjenner jeg kun til min egen pasientgruppe, nemlig de ryggmargskadde. Alle ryggmargsskadde har, som jeg har nevnt i tidligere innlegg, krav på fysioterapi. Men hvilken fysioterapi man mottar og hvor ofte, stilles det ingen krav til. En ryggmargsskadd har ingen effekt av å gå til en fysioterapeut for kun å få en varmepakning rundt ømme og stive ledd (det er enkelte som kun har tilbud om et slikt tilbud). Vi trenger masse stimuli og relativt hard trening for å få fremgang. Allikevel får fysioterapeuten betalt samme takst for å legge på varmepakning, som en fysioterapaut som tar en ryggmargsskadd på alvor og gir skikkelig trening. Med andre ord, det lønner seg ikke for en fysioterapeut å trene en ryggmargsskadd, da behandlingen er ressurs krevende og tidkrevende, om den skal være effektiv. Mindre behandlede pasienter, gir mindre inntekt.

Jeg skjønner bare ikke hvordan staten kan ha et system som gir oss ryggmargskadde et så dårlig tilbud som det vi får. Som jeg har påpekt tidligere, har jeg vært veldig heldig med mine lokale fysioterapeuter. De tar meg seriøst, og ønsker å gi meg det tilbudet jeg ønsker og krever. Allikevel har de ikke mulighet for å gi meg mer enn en time om gangen, da dagens takstsystem og refusjonsordning setter en slik begrensning. Jeg har kompensert dette med at jeg har fått meg en personlig trener. Derved har jeg nå fått en akseptabel mengde med trening, og fremgangen fortsetter. Men staten skjønner ikke hvilke innsparings potensiale det er i å satse penger på rehabilitering av ryggmargsskadde,

Vi som ryggmargskadde, er en ressurskrevende gruppe når det gjelder både hjelpemidler, assistenter, syke/hjelpepleiere, hushjelper osv. Ved å gi oss den type trening som Next Move tilbyr, er min påstand at vi kan spare samfunnet for mangfoldige millioner kroner. Poenget er ikke at alle vil komme seg på bena etter trening på Next Move. Men treningen i seg selv er så bra at hverdagen blir mye enklere og bedre for den ryggmargskadde. Også for de som ikke kommer seg på beina. Jeg mener selv at jeg er et godt eksempel på dette. Per nå, har jeg hverken assistent, hushjelp eller bistand fra hjemmesykepleien. Med andre ord, jeg er nærmest selvhjulpen, og koster samfunnet minimalt i forhold til andre ryggmargskadde. Og det å kunne mestre hverdagen selv, gir enorm mestringsfølelse og livskvalitet både for meg og familien. Bare så synd at jeg må betale behandlingen for å komme dit, selv.

Vi er flere som pratet om dette idag, og det kunne vært spennende å fått med helseforetaket "Vestreviken" på et forskningsprosjekt på en gruppe ryggmargskadde i helseforetaket. Formålet var å sjekke ut om disse ryggmargskadde ved trening på Next Move, ble bedre/friskere, og samtidig sett hvilket innsparingspotensiale slik trening kunne ha på samfunnet forøvrig. Poenget er å bevise at ved å bevilge en "liten" mengde penger for å dekke et opphold på Next Move eller lignende klinikker, så vil man spare store penger i den andre enden. Men slik det er i det sosialdemokratiske Norge, er det kun de som har penger selv, som skal ha muligheten til å bli "frisk". Mens de andre skal kunne få så mange millioner de bare vil, bare de forholder seg passive og gjør det de kan for å unngå å bli i god form.

Erna på Next Move på mandag!

På mandag 15.mars, får Next Move storfint besøk. Da kommer nemlig Erna Solberg for å besøke Next Move. Kan se ut som Høyre har forstått viktigheten av rehabilitering, og at de ser potensialet og mulighetene i spesialist fysioterapi. Hadde bare regjeringen også forstått dette, så kunne det kanskje være håp for enhver som er ryggmargsskadd. Jeg gleder meg ihvertfall masse til dette besøket.

torsdag 11. mars 2010

Nytt hus

Etter at jeg skadet meg, har behovet for et større og mer tilrettelagt hus meldt seg. Med andre ord, så jakter vi på ei tomt, helst i Krokstadelva, for å få realisert drømmen.

Huset vi bor i, er ifra 1920 tallet. Når vi kjøpte huset, var halvveis halvveis ferdig oppusset og renovert. Vi rakk nesten å bli ferdig med resten av oppussingen før jeg skadet meg.

Dessverre viser huset seg å være av an slik karakter, at det vanskelig lar seg gjøre å få til noen praktiske løsninger. Blant annet er huset i to etasjer, i tillegg til at det er noe trangt. Nivå forskjeller er det også, hvilket gjør at vi har måttet sette opp en del terskel eliminatorer.

Tomten er dessuten så liten, at vi ikke vil få tillatelse til å bygge på huset. Til det er nok utnyttelsesgraden nærmest "sprengt". Blir nok ingen ekstra soverom eller garasje på minst 60 kvm av det. I tillegg er soverommene oppe i andre etasje, noe som vil bli en større utfordring i fremtiden, når jeg f.eks. nærmer meg pensjons alder. Måten jeg nå kommer opp i andre etasje på, er at jeg må forflytte meg fra rullestol og over til trappeheisen. Oppe ved enden av heisen, står en annen rullestol og venter. Dette går fint, men er noe tidkrevende.

Målet er derfor å få bygd alt på en flate. En sjaktheis kan evt. være en nødløsning om vi ikke får en stor nok tomt.

Så kjenner du noen som har tomt, eller har du selv en som du skal selge, så ikke nøl med å ta kontakt!!

Dere kan forøvrig følge utviklingen av "prosjekt hus", på min kjære frues bloggside: http://hjemogsnt.blogspot.com/

søndag 7. mars 2010

"Ingen grenser"

Ikveld var det premiere på NRK sitt program "Ingen grenser". Programmet handler om en ekspedosjon som Lars Monsen organiserte og gjennomførte. Men forskjellen på tidligere ekspedisjoner drar ikke Lars Monsen alene, eller har med seg et hundespann. Denne gangen har han med seg elleve deltakere, som har en eller annen form for handicap. Og en av deltakerne er Per Christian aom jobber på Sunnaas. En inspirator og motivator av høy rang. Det var derfor med stor interesse at jeg og Marilinn benket oss ned foran tven kl 2055.

Første episode skuffet ikke, og viste en gruppe deltakere som virkelig viste hva motivasjon, samhold og mestring kan gjøre med et menneske. Ble veldig imponert allerede etter det første programmet, og her ble det demonstrert at det umulige er mulig. Noe sier meg at jeg blir ikke noe mindre imponert i de påfølgende episodene. Vi gleder oss veldig!

Programmet vil bli sendt hver søndag fremover, i seks uker. Om du gikk glipp av første episode, kan du klippe og lime denne linken. Det er linken til ekspedisjonens hjemmeside: http://blogg.nrk.no/ingengrenser/

torsdag 4. mars 2010

Kjelkehockey landslaget

Må innrømme at jeg er blitt litt facinert av disse gutta og denne idretten! Og enda mer interisert ble jeg ettersom min gode venn fra Sunnaas, Thomas, ble tatt ut til å delta i Paralympics i Vancouver! Imponerende!

14. mars braker det løs mot Sverige. Ikke utenkelig at kampen blir vist live på tv. Og bare så det er sagt, Norge er en av favorittene til å ta gull. I Torino ble det forøvrig sølv. Vil også anbefale hjemmesiden til kjelkehockey landslaget på www.kjelkehockey.no Så kan du jo også laste ned den nye låta dems på Itunes som heter: "Et halvt bein i finalen".

Imens kan du jo kose deg med dette Youtube klippet:

onsdag 3. mars 2010

Bilde fra bryllupet

Her er et par bilder fra bryllupet, samt et par bevis på at jeg har vært gående...