Hjertelig velkommen til min blogg!! En blogg som tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde høsten 08, og som radikalt forandret min og familiens livs situasjon. Den vil også inneholde erfaringer og tips om hvordan det er å være ryggmargsskadet og leve sammen med en som er ryggmargskadet. I tillegg vil bloggen inneholde hverdagslige ting som skjer i livet mitt, som fotballlidenskapen min osv...

fredag 23. april 2010

Fått pumpe/kompressor

Har nå fått meg en pumpe/kompressor, slik at jeg slipper å rope på min svigerfar, svoger (Jarl Rune) og min far, hver gang jeg trenger luft i dekkene på rullestolen.

Kompressoren fikk jeg, etter at min fantastiske koordinator Tove søkte NAV om en slik. Kompressoren ligger i en liten praktisk reise bag, og tar ingen plass. I tillegg er den batteri drevet, slik at man kan ta den med overalt.

Så da er det slutt på å måtte dra på bensinstasjonen for å få luft i dekkene. For luft blir man avhengig av som rullestol bruker!

tirsdag 20. april 2010

Strekk i skulderen

Nå vet jeg hvordan det føles, og hvor frustrerende det er for en toppidrettsutøver å ikke få trent som følge av skade. Ikke det at jeg er toppidrettsutøver, men har fått en strekk i venstre skulder, som hemmer meg veldig når jeg trener. Det vil si at jeg får ikke trent akkurat nå. Og som Cecilie på Next Move sier:" Det er ikke vits at du kommer hit og kun får trent seksti til sytti prosent!" Og det er jo godt å høre, ettersom jeg har betalt relativt mye for treningen. Istedet tar vi igjen øktene utover våren.

Merket strekken for første gang uken før påske. Da jeg skulle legges ned på gulvet for å gjøre øvelser, fikk jeg en spasmisk reaksjon i venstre ben. Spasmen forplantet seg opp i ryggen, og det var akkurat som at muskulatur under skulderbladet hugget til og fikk tak. Det gjorde vannvitiig vondt. Har ikke kjent lignende smerte før.

Etter dette har jeg funnet ut at jeg må være forsiktig når jeg kjenner det "napper" til bak i skulderen. Men, har hatt noen tilfeller som dessverre har gått for langt, og smertehelvete har kommet igjen. Smerten går heldigvis over.

Nå har jeg derfor en ufrivillig pause fra Next Move, og går til behandling hos min lokale fysioterapeut Rune i Solbergelva. Foreløpig har jeg kun hatt en behandling. Men allerede etter den første behandlingen, har jeg merket forbedring. Allikevel kanskje litt tidlig å si at jeg er på bedringens vei.

torsdag 15. april 2010

Var idag på akutt poliklinisk avdeling

Og bare så det er sagt, det var ikke så alvorlig som det innledningsvis kan høres ut. Var idag på akutt poliklinisk avdeling på Sykehuset i Buskerud i Drammen, etter henvisning fra min glimrende fastlege Chaudhry fra Nedre Eiker legesenter. Chaudhry ønsket å få en "second opinion" på sårproblematikken på halebenet mitt.

Da jeg kom til sykehuset, ble jeg møtt av ei kjempehyggelig sykepleier. Hun gjorde noen notater rundt sårptoblematikken, for så å skaffe til veie en lege. Jeg trengte ikke å vente lenge, før legen dukket opp. Tror jeg ventet i toppen ti minutter. Deilig å slippe til med en gang.

Veldig ofte opplever man at legen har dårlig tid med pasientene. Men ikke her. Istedet for å ty til arbeidsoppgavene jeg kom dit for, tok hun seg først tid til å bli kjent med meg, og bli kjent med skaden min. Jeg fikk en følelse av at hun var oppriktig interessert i pasientens (min) situasjon, og mitt ve og vel. Jeg følte straks at her ville jeg få god behandling, og kanskje lærte legen litt av å møte meg også.

Etter at hun hadde sjekket såret, fikk hun tilkalt en lege fra kirurgisk avdeling, for å se på såret. Begge to konkluderte med at jeg skulle fortsette med sårbehandlingen hjemme, da såret ikke var infisert eller hadde noen andre former for komplikasjoner. Så da blir det å smøre seg med tålmodighet, og håpe at såret leger seg. Lettelsen var ihverfall stor, ettersom jeg slipper ny kur med antibiotika.

Det som var veldig trivelig, var at legen fra kirurgisk avdeling var en av de som tok meg imot på sykehuset i Drammen fra ambulansen. Han husket visstnok episoden godt. Han forklarte videre at jeg hadde kommet inn på sykehuset, omtrent når det var vaktbytte mellom legene. Det var derfor nærmest dobbelt opp av alt av leger når jeg kom til sykehuset, og omtrent alle hadde meldt seg når jeg kom til sykehuset. Det hadde blitt en diskusjon på om de skulle sende meg direkte til Ullevaal, eller om de skulle bruke tid på å stabilisere meg. Ifølge legen, er det normal kontüme å stabilisere en pasient som kommer til et sykehus, før man evt sender pasienten videre. I mitt tilfelle, var det klare indikasjoner på at jeg hadde en ryggmargsskade. Ettersom luftambulansen sto og ventet, valgte de derfor å sende meg direkte til Ullevaal, ustabilisert. Antagelig en veldig korrekt avgjørelse.

Virket for meg som at den kirugiske legen satte stor pris på å få møte meg etter skaden. Og det var en veldig god opplevelse for meg også. Fantastisk hyggelig å møte redningspersonell og leger igjen etter ulykken, og vise at de beslutninger og det arbeidet de gjør, faktisk virker og gir gode resultater.

Sykepleieren som tok meg imot, behandlet såret og gav meg råd videre om hvordan jeg skal behandle såret. Om såret ikke blir bedre, vil jeg bli henvist til sårpoliklinisk avdeling.

Hvis det var slik at det var disse tre nevnte personene som hadde stått ved siden av sengen når jeg hadde våknet opp fra koma, ville jeg antagelig trodd at jeg var kommet til himmelen. Hvis dere leser dette, må jeg få takke for en veldig god og hyggelig opplevelse. Dere fremstår for meg som forbilder på hvordan man skal behandle pasienter!

Så får heller jeg beklage veldig at jeg rullet rett ut i bilen uten å sjekke med skranken om jeg skulle ha betalt. Jeg har ihvertfall ringt og sagt ifra, og de skulle evt sørge for giro i posten. Jeg betaler med glede!!! Tror jeg setter den tabben på at jeg er blitt for godt vant som yrkesskadd, og de fordeler det gir meg...

onsdag 14. april 2010

Flatt dekk på Østerås

Var idag og trente på Next Move på Østerås. Når jeg kom ut igjen, oppdaget jeg til min store forferdelse at venstre bakdekk var flatt. Dukket plutselig opp en del spørsmål om hvordan jeg skulle klare dette, og har jeg reservehjul?

Det første som slo meg, var at jeg er Falck medlem! Jeg ringte derfor umiddelbart dit, og fikk rakst kontakt. Problemet var bare det, at jeg er ikke Falck medlem. Men bilen! Nok et problem. Bilen vi har som er Falck medlem, er Renaulten som Marilinn disponerer, og ikke "Sprinteren". Nå skal også "Sprinteren" skrives inn i mantallet, slik at vi slipper egenandeler. Forsikringen dekket forøvrig veihjelpen, slik at jeg kom unna med en egenandel på 500,-.

Ca tyve minutter etter at jeg hadde ringt, kom Falck. Mannen fra Falck, fikk pumpet opp dekket, slik at jeg fikk kjørt til et mer hensiktsmessig sted for å "plugge" det skadde dekket. For bak Falck, hopet det seg opp med BN registrerte biler. Flere kom noe irriterte ut av bilen for å se hva som skjedde, men besinnet seg kraftig når de så meg i rullestolen. Vi fikk flyttet bilen, og "plugget" dekket. Vips var jeg på veien igjen. En time forsinket. Men uhellet og arbeidet tatt i betraktning, var det virkelig en effektiv veihjelp fra Falck.

Tusen takk for glimrende hjelp og service!! Nå skal jeg få registrert inn "Sprinteren" i registeret deres også!

PS: Fikk en "rose" i vinduet i Lierbakkene også. Så da må jeg oppsøke Riis bilglass også.

lørdag 10. april 2010

På TV2 på sit ski

I forbindelse med at jeg var i Hurdalen skisenter for å lære kjøre sit ski, var TV2 og lagde et innslag om oss. Her finner dere linken som viser innslaget: http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=402801

Blåst opp ballong!

Den yngste dattera vår kom bort til meg idag og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å blåse opp en ballong. Siden jeg skadet meg, har jeg ikke hatt mulighet for å klare dette, grunnet nedsatt lungekapasitet. Rimelig frustrerende!

Det er et faktum at vi som ryggmargsskadde får en vesentlig redusert lungekapasitet. Ved testing på Sunnaas, mener jeg å huske at lungekapasiteten min var redusert med nesten femti prosent. I tillegg til at magemuskler også er redusert, sier det seg selv at å hoste og nyse ikke er som før. Allikevel har jeg merket at jeg i den siste tiden har fått bedre kraft når jeg hoster og nyser. Dette har selvfølgelig noe med at jeg er blitt sterkere i magen, men også at lungekapasiteten er blitt bedre. Og bedre skal den bli. Må bare få meg utstyr til å drive utholdenhetstrening.

I og med at jeg ikke har klart å blåse opp noen ballong etter skaden, var det derfor med en lite motiverende innsats jeg gikk til værket, samtidig som jeg utrykte:"jammen, pappa klarer det ikke!". Hun hadde selvfølgelig også funnet en slik lang og smal ballong, og de er vel av de litt mer vriene ballongene.

Men, plutselig satt jeg med en fullt oppblåst ballong i hånden som skulle knytes. Var enfantastisk herlig mestrings opplevelse og klare det! Gleden ble ikke mindre når jeg så gleden og begeistringen i øynene og ansiktet til Tilje, i tillegg til at hun utbrøt med et bredt smil rundt munnen: "Pappa. du klarte det!!!" hvilken herlig dag!

onsdag 7. april 2010

Innslaget fra TVN på Youtube

Kom over innslaget om meg på Youtube. Hyggelig å se igjen, og heldigvis har jeg kommet meg veldig etter dette. Nye stoler har jeg også fått, og vesentlig sprekere.

Husker dette møtet godt. Erik og Jens er to utrolig trivelige og dyktige kollegaer. Men det jeg husker aller best med dette besøket, var at det egentlig var et utrolig morsomt besøk med masse humor. Dessverre ble nok ikke vinklingen helt slik, men det var heller ikke noe annet å vente. Hyggelig å se igjen ihvertfall.

tirsdag 6. april 2010

Påsken over!

Så er påsken over, og hverdagen tilbake. Påsken tilbrakte vi på Geilo hos mine foreldre.

Påsken er ikke helt den samme som før, men håper at med tid og stunder, så skal det bli så likt før som mulig som den var før. Tenker selvfølgelig på det å kunne ta seg en skitur, og en tur i bakken. Spesielt med barna. Når det er sagt, så virket det for meg som at barna hadde en fin påske, og det er det viktigste. Påskerenn ble det også på dem.

Påsken ble noe redusert for min del, da jeg antagelig hadde en strekk i ryggen, i tilegg til at jeg gikk på en ganske sterk antibiotika kur for sårproblemet mitt. Antibiotika kuren tålte jeg dessverre dårlig, slik at den også gav meg en del begrensninger i påsken. Heldigvis har jeg nå avsluttet kuren.

Men alt i alt var det deilig å igjen kunne tilbringe påsken på Geilo igjen. Bare solen som manglet. Spennende blir det ihvertfall å se hvor langt jeg er kommet til neste påske, og kanskje jeg er i bakken og i skisporet igjen!

torsdag 1. april 2010

Sårproblematikk

Et problem med det å være ryggmargsskadd, er at det tar utrolig lang tid for sår under skadestedet, å lege seg. Har selv fått et sår ved halebenet (dalstrøka innafor som Henning på Sunnaas kaller det), som ikke vil gro skikkelig. Såret er ikke stort, men er i et område hvor det er tynn hud og lite blodgjennomstrømmning fra før.

Såret har nå vært der siden lenge før jul. Heldigvis er det ikke væskende, og har heller ikke utvidet seg. Men det vil ikke gro skikkelig.

Det er dessverre noe vi som ryggmargsskadde må leve med. Spesielt er det et faremoment rundt baken og sitteknutene. Derfor er det veldig viktig med en god sittepute, som er trykkavlastende i rullestolen. For min del er jeg heldig som har en del muskulatur i sete regionen. Men det er de som sliter veldig med dette, og som dessverre må tilbringe lange tider på ligge tralle på magen.

Nå går jeg på antibiotika for å se om jeg klarer å få fortgang i sårtilhelningen. I tillegg hjelper min fru med sårstell. Får håpe det er det som skal til for å få slutt på dette.

Hovedpoenget blir ihvertfall å ikke få sår under skadestedet, for det tar tid å få leget det igjen.