På Nrk vedr. 26 års regelen

Igår var jeg med i et innslag vedr. 26 års aldersgrensen for tildeling av sport og fritidsutstyr, på NRK. Som jeg tidligere har nevnt, mener jeg dette er en håpløs og diskriminerende regel, som begrenser mer enn den er til gavn.

Etter at jeg skadet meg, har jeg ofte irritert meg/undret meg over at denne håpløse regelen har livets rett. For hva er det som er så viktig med at en person under 26 år har retten til å holde seg i fysisk form, men ikke en over denne aldersgrensen?

Hvis alle hadde hatt muligheten til å holde seg i form, tror jeg det ville lønnt seg samfunnsøkonomisk. Jeg ser for meg at ved at flere holder seg i form, vil man redusere antallet sykemeldinger, redusere sykehuskøene, og øke produktiviteten i arbeidslivet. Og ikke minst, vil flere funskjonshemmede kunne delta, og kanskje delte mer i arbeidslivet, enn de gjør idag. For meg har det å kunne gå på jobb og ha kontakt med arbeidslivet betydd utrolig mye. Ikke minst det å føle at man er til nytte og kan "produsere" for samfunnet, betyr utrolig mye for meg. I tillegg til å ha kontakt med arbeidsmiljøet og sine gode venner og kollegaer. Dessuten vil antagelig flere kunne klare å mestre mer i hverdagen. F.eks. enkle gjøremål i hjemmet, som å vaske klær, vaske opp, rydde osv. Og der sparer kanskje kommunene penger i kommunale tjenester.

Et annet moment jeg har tenkt litt på og opplevd, er hvordan man blir isolert fra å delta på barnas arenaer. For min del, gjelder dette spesielt alpinski, sykkel og langrenn. Hadde jeg fått utstyr som er tilpasset disse aktivitetene, kunne jeg selv tatt med ungene ut, og lært dem gleden av å gå og kjøre på ski. Akkurat slik min mor og far tok med meg og søskena mine. Har nemlig en stor drøm om å lære barna mine gleden av å være på ski og sykkel. På en måte blir mine barn påført et inndirekte handicap, som følge av at jeg er handicapet.

Og bare så det er sagt, dette er dyrt utstyr. En sit ski koster f.eks ifra 60 000,- og oppover. Og ryker dette, koster det deretter å reparere. Derfor er det etter mitt syn, viktig at folketrygden fortsatt får ansvaret for tildeling og reperasjon.

Det var ihvertfall en flott tillitserklæring å få muligheten til å være med å fronte denne saken. De øvrige aktørene var Cato Zahl Pedersen, stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland og statssekretær Gina Lund. Innslaget ble sendt i NRK sine 21 nyheter den 22.11, i sportsdelen.

Og her er linken til innslaget Innslaget kommer etter 24 minutter.

Møte på Stortinget

Var mandag på møte på Stortinget for å fronte Next Move og treningsprinsippet de bygger på. I tillegg hadde vi på agendaen hvordan et konsept som Next Move, som er å anse som en speislaist fysioterapi tjeneste, også kan tilbys til alle brukere utenfor Asker & Bærums kommune grenser, med driftstilskudd. Det er nemlig slik at om man har driftstilskudd, skal alle kommunens innbyggere ha mulighet for å få generell fysioterapi behandling på Next Move. Skjønt det er nok ikke like interessant, da Next Moves behandlingsform, retter seg utelukkende mot ryggmargsskadde.

Fra Stortinget møtte vi leder for Helse og omsorgskomiteen Bent Høie og medlem av samme komite, Sonja Sjøli.

Både Bent og Sonja virket engasjerte og lyttende. Skjønt flere av temaene vi tok opp, var de allerede nokså godt oppdatert på. Blant annet dette med rett til fysioterapi, ikke nødvendigvis er det samme som å bli bedre/friskere. Det stilles for eksempel ikke krav til Kvalitet, innhold og metodikk for hvilken fysioterapi man mottar.

Allikevel, følte jeg at vi fikk frontet Next Move på en bra måte, i tillegg til at vi fikk frontet viktigheten og effekten av hva trening på Next Move kan gjøre for en ryggmargsskadd. Terje, som representerte Next Move, har glimrende taleegenskaper, samt et klokt hode. En dyktig selger, som kan det å fronte et godt konsept. I tillegg bidro varaordfører fra Asker & Bærum, Lisbeth Hammer Krogh og ordfører fra Nedre Eiker Elly Therese Thoresen med sine erfaringer fra kommunal politikken.

Men skal også ærlig innrømme at dette med driftstilskudd osv, er et veldig vanskelig tema som jeg kan altfor lite om. Følte det ble litt mye snakk over hodet mitt. Men skal etterhvert få et resyme, som jeg kommer til å blogge om. Mulig jeg også blir litt klokere av det.

Når det gjelder fritidsutstyr, har Høyre lagt dette inn i sitt alternative statsbudsjett. Det vil si, at de har hevet grensen til 36 år. Ser vel dette som et første steg på veien, for at denne særaldersgrensen kan forsvinne.

Bent Høie orienterte at regjerningen side har nedsatt en komitee som har som mandat å se på alt vedr. hjelpemidler, samt særaldersgrensen på 26 år. Dette kan dere lese om på følgende link: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/hjelpemidler-for-bedret-funksjonsevne/hjelpemiddelutvalgets-mandat.html?id=509178

Komiteen hadde i utgangspunktet frist til å levere sin NOU til desember, men denne fristen er utsatt til April.

Sonja og Bent kom med ingen lovnader avslutningsvis. Men det er forsåvidt betryggende, så slapp vi å gå fra møtet med falske forhåpninger. At de var nyskjerrige og lyttende, var godt nok for meg. Det viktigste var å fortelle om Next Move og hvilke enorme mulighter dette konseptet gir oss ryggmargsskadde. Så får vi håpe at så mange som mulig, får muligheten til å nytte seg av treningsprinsippene og metodikken på Next Move, uten at det må koste "skjorta"!

Fysioterapi, fritidsutstyr og politikk

Under en av treningene mine på Next Move, fikk Next Move besøk av Lisbeth Krog, som er varaordfører i Asker & Bærum. Lisbeth er ei flott dame som er engasjert, dyktig politiker og har et godt politisk kontaktnett. Men det aller viktigste som varaordfører, hun vil det beste for kommunens innbyggere og næringsliv. Det tok ikke lange tiden for henne og forstå at konseptet Next Move, er noe som burde satses på, og derved få driftstilskudd. For å få til dette, må det derimot til en lovendring.

Derfor har Lisbeth, klart å få kontakt med Bent Høie og Erna Solberg på Stortinget. Forhåpentligvis, blir det et møte med disse i løpet av vinteren.

Et annet moment, blir å diskutere muligheten for fritt valg av fysioterapeut/terapi, akkurat som det idag er fritt sykehusvalg. Idag er det en lovfestet rett å få fysioterapi i hjemkommunen. Men innholdet, kvaliteten og kavntiteten, stilles det ingen krav til. Med andre ord, er det godt nok for staten om du kun mottar strømbehandling av fysioterapeut. Behandlingen koster uansett det samme.

Ved fritt valg av fysioterapi, oppnår man antagelig at flere spesialiserer seg, at de ulike fysioterapeutene må holde et økt fokus på kvaliteten på behandlingen de gir, og at fysioterapeutene må jevnlig oppdatere seg. Med andre ord økt kvalitet på fysioterapi behandlingen i Norge. Forslaget rokker ikke med prinsippet om den lovfestede retten til fysioterapi.

Dessuten kunne det være en tanke at pengene som behandlingen koster, følger pasienten, og da administrert av NAV. Istedet for som idag, at fysioterapeuten mottar driftstilskudd lenge før de har behandlet en eneste pasient.

Et siste moment vi skal ta opp, er muligheten for å oppheve regelen, som sier at er man over 26 år, så har man ikke mulighet for å få dekt sport og fritidsutstyr gjennom hjelpemiddelsentralen. Selv ønsker jeg å få meg en håndsykkel, sit ski og piggkjelke. En kostnadsramme på 100 000,-, hvis jeg skulle kjøpe utstyret selv.

Med denne horible regelen, får ungene mine et handicap og en begrensning i fritidstilbud, som følge av at deres far er handicappet. Dette ser jeg på som svært urettferdig, ettersom andre unger som har to funksjonsfriske foreldre, har større mulighet til fysisk stimuli og utvikling.

Dessuten hadde jeg hatt en mye større mulighet til å bedrive egentrening, og derved blitt i fysisk bedre form, som igjen hadde gitt positiv effekt i dagliglivet og i jobbsammenheng. Og hvor ble det av prisippet om universell utforming og lik rett? Vel, slik det ser ut nå, har jeg ihvertfall ikke lik rett til å komme meg ut på ski med familien. Regjeringen diskriminerer!

Jeg er villig til å betale en egenandel, for å kunne skaffe meg slikt utstyr. Dessuten mener jeg det er viktig å være knyttet til hjelpemiddelsentralen, i tilfelle utstyret trenger vedlikehold og service. For både deler, reisevei for reperatør og timepris, koster antagelig mye penger.

Antagelig er det snakk om at det står på penger for å få til en lovendring. Men når man ser hjelpemiddelbudsjettet under et, er det nok snakk "peanuts" i tilleggs bevilgninger.