Såret endelig grodd!!

Jeg har nå vært plaget med et sår på halebeinet i nærmest et helt år. Mange tiltak har vært forsøkt, som diverse sårbehandlings prosedyrer osv. Til slutt var det ingen bønn, jeg måtte på Sunnaas for å avlaste.

Såret har heldigvis ikke blitt større det siste året. Derimot har jeg, ved hjelp av min kone, vært veldig nær å få såret til å gro skikkelig. Dessvverre ble det til det værre når vi var nær ved å bli bra. Mulig vi slapp opp sårårosedyrene for tidlig.

Derfor ble det beste, at jeg skulle dra ril Sunnaas og avlaste rett etter Stomi operasjonen. Så allerede to dager etter at jeg ble skrevet ut fra Drammen sykehus, var jeg på plass på Sunnaas.

Det ble tidlig bestemt, at jeg var for nyoperert til å ligge på magen på ei magetralle. Derfor ble det til at jeg holdt sengen, men liggende på siden for å avlaste, skik at det ikke ble trykk på rumpa. Det var på ingen måte noen ønske situasjon. Ble forferdelig spasmisk i mage, rygg og bein, og veldig stiv i skuldrene.

Heldigvis, allerede etter en uke, var såret mer eller mindre grodd. En av grunnene til at det hadde gått så bra, var at vi hadde vært flinke til å vaske såret med saltvann, og i tillegg til legge på Mepilex xom bandasje. Mepilexen er forøvrig noe støttdempende og avlastende.

Det jeg nå må være oppmerksom på, er å avlaste noe. Dette da huden er nokså skjør og tynn. Vi må også smøre to ganger i døgnet med Lacobase krem. Så får vi håpe at det ikke sprekker opp igjen, for da er vi igang igjen.

Sårproblematikk

Et problem med det å være ryggmargsskadd, er at det tar utrolig lang tid for sår under skadestedet, å lege seg. Har selv fått et sår ved halebenet (dalstrøka innafor som Henning på Sunnaas kaller det), som ikke vil gro skikkelig. Såret er ikke stort, men er i et område hvor det er tynn hud og lite blodgjennomstrømmning fra før.

Såret har nå vært der siden lenge før jul. Heldigvis er det ikke væskende, og har heller ikke utvidet seg. Men det vil ikke gro skikkelig.

Det er dessverre noe vi som ryggmargsskadde må leve med. Spesielt er det et faremoment rundt baken og sitteknutene. Derfor er det veldig viktig med en god sittepute, som er trykkavlastende i rullestolen. For min del er jeg heldig som har en del muskulatur i sete regionen. Men det er de som sliter veldig med dette, og som dessverre må tilbringe lange tider på ligge tralle på magen.

Nå går jeg på antibiotika for å se om jeg klarer å få fortgang i sårtilhelningen. I tillegg hjelper min fru med sårstell. Får håpe det er det som skal til for å få slutt på dette.

Hovedpoenget blir ihvertfall å ikke få sår under skadestedet, for det tar tid å få leget det igjen.