Svar fra regjeringen

Etter at vi var på hyggelig besøk på Stortinget hos blant annet Høyres Stortingsrepresentant Bent Høie, har besøket resultert i et spørsmål som er blitt stilt i Stortingets spørretime fra Storitingets talerstol. Det var representanten Høie selv som stilte spørsmålet.

Spørsmål:
Vil statsråden bidra til et mer fleksibelt regelverk for refusjon av fysioterapibehandling, slik at pasienters mulighet for vellykket rehabilitering ikke hindres av byråkratiske regler?

Begrunnelse:
Mange pasienter har behov for fysikalske behandling som et ledd i sin rehabilitering. Behandlingsoppleggene varierer, og flere har god nytte av intensiv opptrening. Dette gjelder eksempelvis voksne med ryggmargsskader, og pasienter har informert meg om at de har meget god fremgang gjennom et opptreningsopplegg av om lag 2-3 timers varighet pr gang. Dagens takstsystem innebærer imidlertid at det bare gis refusjon for fysioterapi¬behandling i kommunehelsetjenesten for inntil en time pr behandling. Dette kan forhindre mange fra å få full nytte av behandlingen, og fører til at pasientene må bekoste store deler av behandlingen med egne midler. Det vil være hensiktsmessig å endre takstsystemet, slik at det gis refusjon for behandling av lenger varighet pr behandling enn dagens ordning åpner for. Dette vil også bidra til at mer behandling kan gis i kommunehelsetjenesten fremfor spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Videre vil dette sikre at alle pasienter uavhengig av økonomi kan benytte slike behandlingsopplegg. En slik endring bør vurderes i sammenheng med vårens takstoppgjør. Et mer fleksibelt regelverk på dette området vil bidra til at pasientene kan mestre hverdag og jobb, og dermed redusere utgiftene knyttet til sykefravær og helsetjenester.


Svar:
Det er et kommunalt ansvar å sørge for fysioterapitjenester til kommunens innbyggere, jamfør kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Kommunene kan løse denne oppgaven ved å ansette fysioterapeuter på fastlønn eller ved å inngå avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. De fleste kommuner har begge disse tilknytningsformene, men enkelte kommuner har ikke driftsgrunnlag for privat fysioterapipraksis. Kommunene har derfor muligheten for å tilby funksjonshemmede med et stort behandlingsbehov rehabilitering og annen tidkrevende behandling og opptrening i kommunale lokaler med ansatte fysio¬terapeuter og annet helsepersonell på fastlønn. Enkelte kommuner tilbyr denne typen tjenester gjennom kommune¬samarbeid. På den måten fristilles brukerne fra takstsystemet som benyttes av privatpraktiserende avtalefysioterapeuter.

Takstsystemet for fysioterapibehandling, som benyttes av de privatpraktiserende fysio¬terapeutene med driftsavtale med en kommune, består av tidstakster og tilleggs¬takster. Tidstakstene har en maksimal tidsramme på 90 minutter for visse diagnose¬grupper på særskilte vilkår. Den tidstaksten som benyttes oftest er på 30 minutter. Takstsystemet legger i dag ikke til rette for behandlinger med lengre varighet, slik stortings¬represen¬tanten påpeker.

Samhandlingsreformen legger opp til at en større del av helsetjenestetilbudet skal ut¬føres i kommunehelsetjenesten. For å understøtte målsettingene med reformen er det aktuelt å vurdere endringer i takstsystemet for fysioterapeutene. Også andre forhold taler for en gjennomgang. I tråd med dette ble partene, ved honorar¬tarifforhandlingene for fysioterapeuter våren 2009, enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå takstsystemet. Målsettingen med arbeidet vil være å forenkle og forbedre takstsys¬temet, slik at dette i større grad samsvarer med dagens behov, og slik kan det bli til fordel for både brukerne, fysioterapeutene, kommunene og staten når det gjelder utøvelse, styring og finansiering av tjenesten. Arbeidet er blitt forsinket men vil bli igangsatt med det første. I den forbindelse blir det viktig også å se på den problemstillingen som reises i spørsmålet som stortings¬represen¬tanten tar opp. Det må være en målsetting at eventuelle endringer av takstene skjer på bakgrunn av forskningsbasert dokumentasjon av hvilke typer behandling som har effekt for de ulike pasientgruppene.

Med vennlig hilsen



Anne-Grete Strøm-Erichsen



Svaret kan vel tolkes som positivt, og at regjeringen ser problemet med dagen refusjons og driftstilskudds ordning, I tillegg er det tydelig at de ser problemet med at bredden av fysioterapi tilbud er for smalt, da det er enkelte pasientgrupper som trenger mer spesiell trening enn andre grupper.

Varaordfører i Asker, Lisbeth Hammer Krogh, er i gang med å se på mulighetene til å samarbeide på tvers av kommunegrensene på østlandet og opp mot NAV.

Hadde også vært interessant å fått en pasient gruppe som er referanse gruppe, slik at man kunne ha fått til forskning på behandlingsmetodikken på Next Move. Kan se ut som at regjeringen er positive til spissede og spesielle behandlingsformer, bare man har dokumentasjon å vise til. Men først må det skrapes sammen noen penger til et slikt forkningsbasert prosjekt. Kanskje det finnes noen "rike onkler" der ute?

Møte på Stortinget

Var mandag på møte på Stortinget for å fronte Next Move og treningsprinsippet de bygger på. I tillegg hadde vi på agendaen hvordan et konsept som Next Move, som er å anse som en speislaist fysioterapi tjeneste, også kan tilbys til alle brukere utenfor Asker & Bærums kommune grenser, med driftstilskudd. Det er nemlig slik at om man har driftstilskudd, skal alle kommunens innbyggere ha mulighet for å få generell fysioterapi behandling på Next Move. Skjønt det er nok ikke like interessant, da Next Moves behandlingsform, retter seg utelukkende mot ryggmargsskadde.

Fra Stortinget møtte vi leder for Helse og omsorgskomiteen Bent Høie og medlem av samme komite, Sonja Sjøli.

Både Bent og Sonja virket engasjerte og lyttende. Skjønt flere av temaene vi tok opp, var de allerede nokså godt oppdatert på. Blant annet dette med rett til fysioterapi, ikke nødvendigvis er det samme som å bli bedre/friskere. Det stilles for eksempel ikke krav til Kvalitet, innhold og metodikk for hvilken fysioterapi man mottar.

Allikevel, følte jeg at vi fikk frontet Next Move på en bra måte, i tillegg til at vi fikk frontet viktigheten og effekten av hva trening på Next Move kan gjøre for en ryggmargsskadd. Terje, som representerte Next Move, har glimrende taleegenskaper, samt et klokt hode. En dyktig selger, som kan det å fronte et godt konsept. I tillegg bidro varaordfører fra Asker & Bærum, Lisbeth Hammer Krogh og ordfører fra Nedre Eiker Elly Therese Thoresen med sine erfaringer fra kommunal politikken.

Men skal også ærlig innrømme at dette med driftstilskudd osv, er et veldig vanskelig tema som jeg kan altfor lite om. Følte det ble litt mye snakk over hodet mitt. Men skal etterhvert få et resyme, som jeg kommer til å blogge om. Mulig jeg også blir litt klokere av det.

Når det gjelder fritidsutstyr, har Høyre lagt dette inn i sitt alternative statsbudsjett. Det vil si, at de har hevet grensen til 36 år. Ser vel dette som et første steg på veien, for at denne særaldersgrensen kan forsvinne.

Bent Høie orienterte at regjerningen side har nedsatt en komitee som har som mandat å se på alt vedr. hjelpemidler, samt særaldersgrensen på 26 år. Dette kan dere lese om på følgende link: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/hjelpemidler-for-bedret-funksjonsevne/hjelpemiddelutvalgets-mandat.html?id=509178

Komiteen hadde i utgangspunktet frist til å levere sin NOU til desember, men denne fristen er utsatt til April.

Sonja og Bent kom med ingen lovnader avslutningsvis. Men det er forsåvidt betryggende, så slapp vi å gå fra møtet med falske forhåpninger. At de var nyskjerrige og lyttende, var godt nok for meg. Det viktigste var å fortelle om Next Move og hvilke enorme mulighter dette konseptet gir oss ryggmargsskadde. Så får vi håpe at så mange som mulig, får muligheten til å nytte seg av treningsprinsippene og metodikken på Next Move, uten at det må koste "skjorta"!