Samling på politihuset

Idag samlet jeg og min tidligere sjef, Dag Ebbestad, alle som har vært involvert i skaden min etter ulykken. Det vil si, vi inviterte alle som har vært med fra første enhet på åstedet, til og med Sunnaas sykehus. I tilleg var familie og ledelse i politidistriktet til stede under seansen.

Ca tredve stykker møtte opp til sekvensen som startet kl 10. Formålet med seansen, var at jeg og familien skulle få muligheten til å takke alle involverte. Men også å kunne synliggjøre hvor stort apparat som skal til for å hjelpe meg tilbake til livet, samt å kunne trekke veksler og erfaringer på hverandre.

Sekvensen ble innledet av politimester Christine Fossen, og videre fulgt opp med Dag Ebbestad. Etter dette, fikk jeg ta "light" versjonen av foredraget mitt. Deretter tok vi en pause, før vi hadde ordet fritt.

Min far fikk anledning til å takke min fantastiske arbeidsgiver Søndre Buskerud Politidistrikt, på vegne av min familie. Deretter fikk jeg lov å takke min fantastiske tidligere sjef, Dag Ebbestad, for at han var og er en slik fantastisk flott "ledestjerne" og viste vei når jeg skadet meg. Om ikke Dag hadde vært så tidlig på banen og vist omsorg og signalisert at jeg var veldig ønsket tilbake i jobb, tror jeg at jeg fort kunne ha fått en mye tøffere mental kamp. Det å være politimann, gjør at man får en identitet man ikke lett kan gi ifra seg. Jeg er utrolig stolt av å fortsatt være politimann og ikke minst å være politibetjent i Søndre Buskerud politidistrikt. SÅ tusen takk til Dag for at han var så tydelig og klar på at politiet ønsket meg tilbake i jobb. Og tusen takk for de fantastiske ordene som mine kollegaer idag kom med. De varmer helt fantastisk!

Det å opplever så sterkt å være ønsket tilbake i jobb såvel av ledelse som av kollegaer, kan rett og slett ikke beskrives med ord. Det at arbeidsplassen er tilpasset meg som rullestolbruker, kommer helt klart i andre rekke etter de emosjonelle opplevelsene jeg har opplevd ifra arbeidsmiljøet. Så igjen tusen takk for at jeg har så fantastiske kollegaer og venner.

Kjøpt oss eiendom

På tirsdag fikk vi tilslaget på en eiendom som vi lenge har ønsket oss. Eiendommrn er stor og har et stort potensiale for oss til å få et tilrettelagt hjem for oss alle.

For å følge utviklingen av hvordan byggeprosessen går, kan du følge med på min kones blogg. Linken til bloggen, finner du i margen på venstre side, under blogger jeg følger.

Min kjæres blogg!

På fotballkamp

På lørdag var jeg og min sønn på Marinlyst stadion, og så Strømsgodset mot Brann. Min sønn var kjempe spent, ettersom dette var hans første fotball kamp, mens jeg var like spent på rullestol fasilitetene på stadion. Derfor var det to spente mennesker som dro på kamp, sammen med vår fantastisk trivelige nabo Kimmy.

Kimmy var den som hadde ordnet billetter, men også ordnet Tobias en Strømsgodset drakt, som i tillegg var signert av alle spillerne til Strømsgodset. Selv om jeg holder med Brann i Norge, var det rørende å se gleden til Tobias når han fikk drakten. Og plutselig skiftet han lag fra Brann til Strømsgodset. Men har opplevd værre ting enn det. Uansett er vi utrolig takknemlig for gaven som Kimmy kom med!

Selve Marinlyst blir pusset opp, på utsiden rundt stadion. Det var derfor litt små problematisk å komme seg frem, da underlaget var for det meste av grus. Men med en lett dytt i ryggen, kom jeg meg greit frem. Og uansett vil det bli veldig bra å komme frem, når arbeidet er ferdig.

På Marinlyst er det en egen tribune som er forbeholdt rullestolbrukere. Denne tribunen er plassert ved VIP området. Tilgangen er relativt enkel, med at man må ta heisen opp, og kan rulle rett ut. Tribunen er dessuten plassert omtrent midt på banen, slik at man har god oversikt over banen.

Hvis jeg skulle påpekt noe, måtte det være at det ikke var noen sitteplasser for ledsagere, evt. venner og familie på tribunen for rullestoler. Men sannsynligvis ville det blitt relativt trangt om det også skulle vært fastmonterte sitteplasser på tribunen, og gått utover antallet rullestolebrukere som kunne overvært kampene. Tobias og Kimmy ble sittende på vanlig sitte plasser, men på andre siden av gjerdet som skiller rullestol tribunen fra de andre plassene. Ihvertfall var stemningen god, selv om det ble 1-1 og uavgjort.

Jeg møtte også kollegaer av meg, på stadion. Og jeg merket at jeg savner det å jobbe operativt. Veldig hyggelig å møte mine fantastiske kollegaer, men litt sårt også. For å jobbe på Marinlyst, er en veldig hyggelig tjeneste. Det er nok noe jeg dessverre må si meg ferdig med.

Alt i alt en god opplevelse, som frister til gjentakelse for både meg og Tobias.

Huskeliste etter primærehabilitering

Etter at jeg hadde hatt mitt primæropphold på Sunnaas etter skaden, har jeg opplevd at det er en del ting som jeg har måttet erfare og skaffe til veie selv. Men dette er så primære og viktige ting, som Sunnaas egentlig burde ha forberedt pasienten på før utskrivning. Derfor har jeg laget en liste over ting som man bør skaffe seg raskest mulig. Listen er på ingen måte komplett ,men har dog en del utstyr og gjøremål som jeg vet at andre pasienter også har måttet ordne selv.

Jeg har også vært i kontakt med Gunnhild, som er brukerkonsulent på Sunnaas, at det kunne være en ide å lage og gi pasientene en lignende liste rett før avreise. Derfor er det veldig hyggelig med tilbake meldinger på denne listen jeg her har laget, slik at man kan lage en så komplett liste som mulig. Og for all del, det er ikke alle som har samme behov som andre.

Kommunale tjenester:

- Koordinator: Skaffe seg en kontakt person i kommunen, som kan veilede deg gjennom den kommunale jungelen, samt hjelpe deg med søknader og sette opp en individuell plan
- Ta kontakt med kommunen og skaffe seg en fysioterapeut.
- Ta kontakt med kommunen og skaffe seg en ergoterapeut.
- Evt. opprette en kontakt med sosionom.

Etablere kontakt med fastlegen og infomer om hvordan du er skadet, og hva dette innebærer for deg. Få bragt på det rene hvordan dere skal angripe problemer som uriveisinfeksjoner og inkontinens forøvrig. Skaff deg informasjon fra primær rehabiliterings sykehuset ditt, hvordan man som ryggmargsskadet bør behandle dette. Ryggmargsskadde krever ofte litt lengre og tøffere doser med antibiotika, enn vanlig gående.

Inkontinens utstyr: Jeg bruker Homecare som leverandør av utstyr. Homecare bruker posten, som bringer alt av utstyr til døren. Jeg bestiller opp så mye, at jeg har for flere mnd av gangen.

Utstyr som man bør/må ha:

- Kateter (Her finnes det mange og gode varianter, noe forhåndspåfylt med væske, andre helt tørre som må fuktes)
- Kateter poser
- Uridom (Et fantastisk hjelpemiddel som det lønner seg å ha mange av! Veldig praktisk å ha på seg på trening, på ski osv. Evt om natten om man sliter med spontan vannlatning og spontan vannlatning ved UVI)
- Uridom pose
- Bleier
- Stomi utstyr
- Kladder


Brukerpass:

Skaff deg brukerpass, slik at du kan bestille utstyr og deler fra hjelpemiddelsentralen selv. Ved å ha brukerpass, kan man f.eks. betille via nett, og vips slipper man å vente på time hos fysio og ergoterapeut. Også en fordel i forbindelse med reperasjon av rullestoler osv.

Medisiner:

Sier seg selv at dette må være på plass når du drar. Som regel går dette automatisk, men vær oppmerksom på at du får det du skal ha med deg.

For yrkesskadde i staten:

Få primærlegen din til å knytte alle medisiner og alt av utstyr til skaden, så slipper du å betale egenandeler for dette. Dessuten ved vedtak fra NAV på yrkesskade, slipper du egenandeler på transport til og fra fysioterapeut osv. Hvordan det stiller seg for yrkessadde i kommunen og i det private, vet jeg dessverre ikke.

Som sagt, denne listen er ikke komplett på noen måte. Send meg tilbakemeldinger, så kompletterer jeg listen

Universell utforming

Min kone kom over denne teksten på internett. Teksten tilhører Husbanken og Statens bygningstekniske etat. Denne teksten forklarer på en enkel måte hva universell utforming står for.

Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Hvem er alle?

En gylden regel innen universell utforming er at bygninger og uteområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre.

De fleste mål og anvisninger i forbindelse med dimensjonering av bygninger gjennom tidene har vært basert på lærdom og modeller fra da Vinci, Corbusier og Neufert - med en mannskropp som forbilde.

I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne.

Prosjektering med utgangspunkt i universell utforming vil være basert på tre forhold:

1. Mennesket som barn, ung, voksen, eldre
2. Mennesket med redusert funksjonevne med hensyn til bevegelse, orientering
og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer.
3. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming

Action Trackchair

På torsdag var jeg og Per Christian (brukerkonsulent på Sunnaas), på Cordina AS som ligger på Hvalstad i Asker. Grunnen til at vi tok turen dit, var at Roger Hansen som driver dette firmaet, hadde lest denne bloggen og ønsket at jeg skulle teste et slikt kjøretøy.

Jeg kontaktet Per Christian på Sunnaas for å høre om han ville bli med. Jeg ville ha med Per Christian i tilfelle han så potensialet på denne rullestolen og kunne evt markedsføre den på Sunnaas. I tillegg er Per Christian veldig erfaren med rullestoler, og gir kjapt konstruktive tilbakemeldinger.

Da vi kom dit, møtte vi en engasjert, men kjempetrivelig gründer. Stolene er rullestoler, men drevet av belter. Roger hadde rigget istand to stk rullestoler, slik at vi skulle få prøve hver vår. Dessverre var ikke været helt på vår side, slik at det ikke ble så mye prøving. Derimot så var de få minuttene vi testet stolene, utrolig morsomme. Og hvilken fremkommelighet!

Disse stolene har en utrolig fremkommelighet, og minner veldig om å kjøre en gravemaskin. Stolene trenger en hvis form for trening, da man må kjenne og føle litt på tyngdepunktet og vippepunktet. Men det kommer man raskt inn i. Jeg ser absolutt et potensiale i denne stolen. Og spesielt på hytta. Tror ikke det er noe problem for meg å ta meg frem i lyng og mark. Og vips kan jeg bli med barna til et fiskevann på fjellet og fiske. Denne stolen har forøvrig uante muligheter, og det er bare fantasien som setter sperrer for hvor den kan brukes. Dog er den noe lav, alik at man må kjøre med kløkt.

Hvem som kan ha bruk for en slik stol, er mange. Personlig tror jeg at alle som har en eller annen form for bevegelseshemning i beina, kan ha nytte av en slik stol. Personlig ser jeg plutselig for meg at jeg kan brukes som skarpskytter i politiet...

Etter at vi prøvekjørte stolene, satte vi oss ned for å diskutere mulighetene for å få en slik inn i NAV systemet, og ting som måtte modifiseres. Blant annet bør det gjøres noe med inn og utstigningen av stolen. Jeg klarte ikke å komme inn og ut uten hjelp. Skjønt med litt trening, skulle jeg nok klart det. Per Christian spratt imidlertid inn i stolen som ingen ting. Roger så dette problemet, og hadde allerede noen ideer som løsning. En annen ting vi påpekte, var at det måtte gjøres noe med sitteputen og ryggstøtten. Sitteputen for alle ryggmargskadde, da vi har lite blodomløp og fort kan få sår som følge av trykk. Ryggstøtten, spesielt med tanke på de som mangler side stabilitet.

Stolen ligger på rett i overkant av 100 000,- slik den står nå. Med litt modifisering, blir den nok en liten tanke dyrere. Men dette er absolutt noe man bør prøve å få inn i forsikringsoppgjør om man er glad i naturen. I tillegg kan man trekke fra moms og 28% på skatten. Og plutselig er ikke stolen så skremmende dyr allikevel. Men målet for Roger var å få denne inn i NAV systemet, og tilgjengelig for alle. Og den tanken støtter jeg helhjertet!

Ligger forøvrig mange videoer på Youtube ved å søke på Action Trackchair.

Linken til Cirdina AS, finner du ved å trykke her.



Kanskje håp for meg som skarpskytter i politiet... ;-)

Bjørneparken og "Hakkebakkeskogen"

På fredag var jeg og familien i Bjørneparken på Flå. Bjørneparken er en park hvor de blant annet har bjørner som lever i fangenskap. I tilleg har de fått et amfi, hvor det vises diverse forestillinger. Og i sommer hadde de satt opp "Dyrene i Hakkebakkeskogen".

Man er alltid spent før man kommer til nye steder, og spesilelt hvordan de har løst kravene til "universell utforming". Jeg hadde dessuten nokså skyhøye forhåpninger, ettersom jeg hadde ringt Bjørneparken og rådspurt meg på forhånd og fått forklart at de hadde tilrettelagt for bevegelseshemmede utifra kravene til "universell utforming".

Før vi kom til Bjørneparken, hadde vi et stopp på det nye kjøpesenteret på Flå, for å innta et hyggelig måltid lunsj. Og maten var absolutt bra og smakelig. Kan absolutt anbefales videre. Det eneste jeg hadde å utsette, var at bordene er akkurat litt for lave til å komme under med rullestolen. Dessverre noe jeg opplever nokså ofte, slik at jeg må sitte med et serveringsbrett på fanget som bord.

Etter å ha inntatt et hyggelig måltid, var det klart for Bjørneparken. Jeg ble veldig optimistisk når vi kom frem. Blant annet var det tre godt plasserte handicap plasser rett ved hovedinngangen. Dessuten var det relativt lett å komme seg inn, da det var asfaltert helt frem til døren. Inne i hovedinngangsbygget var det gode og lette flater å rulle på. I tillegg til flere godt tilrettelagte toalett. Foreløpig svarte alt til forventningene.

Men det stoppet dessverre der. For hadde det ikke vært for min glimrende og alltid hjelpsomme "svoger" Jarl Rune, hadde dette blitt en håpløs opplevelse. For på innsiden, viste det seg at alle veiene var bratte og av grus. Med andre ord, håpløse å rulle på for egen maskin med min manuelle rullestol, og kan umulig tilfredstille kravene til "universel utforming".

Det ble til at Jarl Rune måtte dytte meg rundt det meste av området. Dessuten var selvfølgelig bjørnene på den andre siden av en relativt høy og lang knaus. Også dit måtte jeg dyttes. Hadde det ikke vært for Jarl Rune, vil jeg påstå at 180,- kroner ville være nokså bortkastet. Isåfall burde kaffen vært god. Men resten av familien hygget seg og fikk med seg flere typer dyr, og ikke minst matingen av bjørnene.

Nå var vi der av en annen grunn også. Ettersom vi nemlig se Thorbjørn Egners "Dyrene i Hakkebakkeskogen". Vi gledet oss veldig til dette, da teaterforestillingen hadde fått mye hyggelig omtale. Jeg var dessuten veldig spent på hvordan rullestol fasilitetene ville være. Jeg hadde suksessen fra foregående år fra Kristiansand i bakhodet, hvor jeg fikk en glimrende og godt tilrettelagt rullestolplass.

Dessverre fikk jeg føle litt på en nedtur denne gangen også. For det første ble vi vist feil vei og den minst tilrettlagte veien inn til amfiet, slik at vi kom inn på feil side av amfiet. Men det gikk på et vis. Selve amfiet, var flott, men heller ikke spesielt tilrettelagt, slik at jeg måtte sitte foran alle de andre tilskuerne. Ikke det at det gjør meg veldig mye. Men det finnes de funskjonshemmede som ikke liker å sitte slik at man blir et naturlig blikkfang for de andre publikumerne. Igjen glimret asfalten med sitt fravær, og underlaget var av enda mer og grovere grus.

Men når det er sagt, var det et fantastisk teaterstykke vi ble vitne til. Vi hadde som sagt lest mye hyggelig omtale om dette teaterstykket, som var noe annerledes enn den tradisjonelle forestillingen, men i høyeste grad gjenkjennelig. Stykket var noe "spritet" opp og hadde mange nye morsomme poenger. Spesielt må jeg få fremheve reven og Brumlemann. Men også de andre skal ha skryt for masse fart og mye morro.

Men dessverre, tror jeg det blir lenge før jeg og min familie tar turen til Bjørneparken igjen. Isåfall må det skje en del utbedringer når det gjelder "universell utforming". Det er ikke spesielt hyggelig å komme til et sted som etter min mening kun utfører et minimum i forhold til "universell utforming".

Etter å ha vært skadet i et par år, har jeg gjort meg noen erfaringer og det får meg til å stille noen sprøsmål. Er kravene til universell utforming for generelle og er kontrollen rundt dette fraværende evt. for dårlige? Hvordan er kompetansen til entreprenører og utbyggere når det gjelder universell utforming? Og til sist, hvordan er forståelsen og kompetansen til de som driver et sted som Bjørneparken o.lign. på det å sitte i rullestol og komme seg frem med familien?

De viktigste kontrollørene er nok vi som rullestolbrukere og bevegelseshemmede. Jeg går ikke i avisen med slike tilbake meldinger, men kommer til å sende en mail til de det gjelder med mine erfaringer i håp om å få gode og positive tilbakemeldinger. Har ihvertfall hatt suksess med det til nå.