Var idag på akutt poliklinisk avdeling

Og bare så det er sagt, det var ikke så alvorlig som det innledningsvis kan høres ut. Var idag på akutt poliklinisk avdeling på Sykehuset i Buskerud i Drammen, etter henvisning fra min glimrende fastlege Chaudhry fra Nedre Eiker legesenter. Chaudhry ønsket å få en "second opinion" på sårproblematikken på halebenet mitt.

Da jeg kom til sykehuset, ble jeg møtt av ei kjempehyggelig sykepleier. Hun gjorde noen notater rundt sårptoblematikken, for så å skaffe til veie en lege. Jeg trengte ikke å vente lenge, før legen dukket opp. Tror jeg ventet i toppen ti minutter. Deilig å slippe til med en gang.

Veldig ofte opplever man at legen har dårlig tid med pasientene. Men ikke her. Istedet for å ty til arbeidsoppgavene jeg kom dit for, tok hun seg først tid til å bli kjent med meg, og bli kjent med skaden min. Jeg fikk en følelse av at hun var oppriktig interessert i pasientens (min) situasjon, og mitt ve og vel. Jeg følte straks at her ville jeg få god behandling, og kanskje lærte legen litt av å møte meg også.

Etter at hun hadde sjekket såret, fikk hun tilkalt en lege fra kirurgisk avdeling, for å se på såret. Begge to konkluderte med at jeg skulle fortsette med sårbehandlingen hjemme, da såret ikke var infisert eller hadde noen andre former for komplikasjoner. Så da blir det å smøre seg med tålmodighet, og håpe at såret leger seg. Lettelsen var ihverfall stor, ettersom jeg slipper ny kur med antibiotika.

Det som var veldig trivelig, var at legen fra kirurgisk avdeling var en av de som tok meg imot på sykehuset i Drammen fra ambulansen. Han husket visstnok episoden godt. Han forklarte videre at jeg hadde kommet inn på sykehuset, omtrent når det var vaktbytte mellom legene. Det var derfor nærmest dobbelt opp av alt av leger når jeg kom til sykehuset, og omtrent alle hadde meldt seg når jeg kom til sykehuset. Det hadde blitt en diskusjon på om de skulle sende meg direkte til Ullevaal, eller om de skulle bruke tid på å stabilisere meg. Ifølge legen, er det normal kontüme å stabilisere en pasient som kommer til et sykehus, før man evt sender pasienten videre. I mitt tilfelle, var det klare indikasjoner på at jeg hadde en ryggmargsskade. Ettersom luftambulansen sto og ventet, valgte de derfor å sende meg direkte til Ullevaal, ustabilisert. Antagelig en veldig korrekt avgjørelse.

Virket for meg som at den kirugiske legen satte stor pris på å få møte meg etter skaden. Og det var en veldig god opplevelse for meg også. Fantastisk hyggelig å møte redningspersonell og leger igjen etter ulykken, og vise at de beslutninger og det arbeidet de gjør, faktisk virker og gir gode resultater.

Sykepleieren som tok meg imot, behandlet såret og gav meg råd videre om hvordan jeg skal behandle såret. Om såret ikke blir bedre, vil jeg bli henvist til sårpoliklinisk avdeling.

Hvis det var slik at det var disse tre nevnte personene som hadde stått ved siden av sengen når jeg hadde våknet opp fra koma, ville jeg antagelig trodd at jeg var kommet til himmelen. Hvis dere leser dette, må jeg få takke for en veldig god og hyggelig opplevelse. Dere fremstår for meg som forbilder på hvordan man skal behandle pasienter!

Så får heller jeg beklage veldig at jeg rullet rett ut i bilen uten å sjekke med skranken om jeg skulle ha betalt. Jeg har ihvertfall ringt og sagt ifra, og de skulle evt sørge for giro i posten. Jeg betaler med glede!!! Tror jeg setter den tabben på at jeg er blitt for godt vant som yrkesskadd, og de fordeler det gir meg...