Blåst opp ballong!

Den yngste dattera vår kom bort til meg idag og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å blåse opp en ballong. Siden jeg skadet meg, har jeg ikke hatt mulighet for å klare dette, grunnet nedsatt lungekapasitet. Rimelig frustrerende!

Det er et faktum at vi som ryggmargsskadde får en vesentlig redusert lungekapasitet. Ved testing på Sunnaas, mener jeg å huske at lungekapasiteten min var redusert med nesten femti prosent. I tillegg til at magemuskler også er redusert, sier det seg selv at å hoste og nyse ikke er som før. Allikevel har jeg merket at jeg i den siste tiden har fått bedre kraft når jeg hoster og nyser. Dette har selvfølgelig noe med at jeg er blitt sterkere i magen, men også at lungekapasiteten er blitt bedre. Og bedre skal den bli. Må bare få meg utstyr til å drive utholdenhetstrening.

I og med at jeg ikke har klart å blåse opp noen ballong etter skaden, var det derfor med en lite motiverende innsats jeg gikk til værket, samtidig som jeg utrykte:"jammen, pappa klarer det ikke!". Hun hadde selvfølgelig også funnet en slik lang og smal ballong, og de er vel av de litt mer vriene ballongene.

Men, plutselig satt jeg med en fullt oppblåst ballong i hånden som skulle knytes. Var enfantastisk herlig mestrings opplevelse og klare det! Gleden ble ikke mindre når jeg så gleden og begeistringen i øynene og ansiktet til Tilje, i tillegg til at hun utbrøt med et bredt smil rundt munnen: "Pappa. du klarte det!!!" hvilken herlig dag!