TV2 innslaget fra Luton turen

Her er opptaket som TV2 gjorde med oss, når vi besøkte Luton i mars.

Vært i Luton!

Fra den 3. til 7.mars, fikk jeg endelig oppfylt drømmen om dra til Luton i England, og se mitt favoritt fotballag Luton Town. Turen ble arrangert av Luton Town supporters club of Scandinavia. Dette da supporter klubben har 20 års jubileum, og ønsket å feire denne i Luton. I tillegg var dette min første utenlandstur alene, etter skaden.

Luton spiller for tiden på femte nivå i England, eller rettere kalt Blue Square Bet Premier league. Dette er øverste nivå av de lagene som spiller utenfor ligasystemet i England. Vinneren av serien rykker opp til Football league 2, som er fjerde nivå og innenfor ligasystemet igjen. Luton ligger i skrivende stund på tredje plass, og må evt kvalifisere seg i et sluttspill som spilles mellom de lagene som til slutt havner på andre til femte plass i ligaen.

Torsdag tok jeg defor TT drosje til Gardermoen, og betalte min egenandel på førti kroner. Billig og smart måte å komme seg til Gardermoen på. Spesielt når man tenker på hvilke problemer som en Mercedes Sprinter kan forårsake i forhold til å skaffe seg en handicap plass nær flyplassen. Antageligvis ville jeg vært nødt til å parkere i et parkeringshus, for å komme nær nok flyplassen. Og da spørs det om jeg hadde kommet inn i parkeringshuset som følge av at bilen er høy.

På Gardermoen ble jeg møtt av tre trivelige karer fra Fagernes i Valdres. Og ja, jeg er Halling og har egentlig lite til overs for folk fra Valdres. Men jeg kan røpe med en gang, at det var veldig trivelige folk. Og det var ikke antydning til at jeg måtte trekke kniv eller slåss med dem.

Disse tre hjalp meg inn med bagasjen, slik at jeg fikk sjekket inn. I Innsjekkingen ble jeg også informert om at jeg skulle møte en halv time før avgang, slik at jeg ville bli båret først ombord på flyet. Dette er det et selskap som heter Medema, som tar seg av. Virkelig profesjonelle gutter og jenter, som kan det med å løfte og bære.

Jeg kom meg derfor trygt og godt ombord, og derved var vi på vei. Vi landet på Gatwick flyplass, og videre gikk turen til Luton. På Luton bar det mer eller mindre rett ut på stamstedet til de skandinaviske Luton supporterne, nemlig Bricklayers Arms. Her var nærmest alle de 48 reisende skandinaviske fansen samlet til et hyggelig "hilse på lag".

Dessverre gjorde jeg en tabbe allerede denne første kvelden. I min iver etter å få komme ut og oppleve Luton, "overså" jeg et toalettbesøk når jeg skulle gå fra Bricklayers Arms. Når jeg kom tilbake til hotellet og skulle sette kateter, viste det seg at blæren var mer enn full av urin. Det viste seg at mengden var så stor at blæren var svært irritert og tålte kun små mengder med urin resten av turen. Derfor måtte jeg konstant gå med uridom resten av turen, da jeg ofte fikk spontan avlatning. Men med uridom, holdt jeg meg ihvertfall tørr. Dessverre ble det mindre øldrikking enn jeg hadde tenkt.

Fredag, var det dags for å være med på trening. På treningsfeltet stilte ti skandinaviske fans opp, hvor vi overvar den siste treningen før kamp på lørdagen. Her var det flere av spillerne som tok seg tid til å komme bort og hilse på oss og ta en uformell prat. Veldig hyggelig gjort.

Lørdag var det kampdag. Etter frokost, satte vi kursen mot Lutons hjemmebane, Kenilworth Road. Her startet vi vårt besøk med å besøke Lutons supporter shop, hvor vi fikk hyggelige priser. Etter besøket i supporter shopen, var det klart for omvisning på stadion. Blant annet fikk vi besøke hjemme garderoben til Luton Town, og ta oss en liten tur ut på gress matten. Ettter dette, ble vi vist våre VIP bokser, hvor vi skulle ovevære kampen. For anledningen hadde vi leid seks VIP bokser, hvor også enkel servering og tilgang på bar var inkludert i prisen.

VIP boksene ligger langs den ene langsiden, slik at vi hadde full oversikt over hele stadion. Dessverre var ikke tilgangen av den enkleste sorten, for en som sitter i rullestol. Det var heller ikke tilrette lagte toaletter for rullestoler, da toalettene var plassert i etasjen under VIP boksene. Der var også baren. Heldigvis, holder det med et usjenert hjørne for en rullestol bruker som setter kateter. I tillegg gikk det serveringsdamer mellom boksene og baren, slik at vi ikke satt og var tørste.



Kampen kom igang kl 1500 Engelsk tid. Luton møtte, ikke uventet, hard motstand av Kidderminister Harriers. Allikevel spilte Luton en OK kamp, selv om det ble uavgjort 1-1. Målet til Luton ble scoret av kampens beste spiller, Matthew Barnes-Homer.

Vi var kampsponsor av kampen, i tillegg til at vi i forkant av kampen hadde samlet inn 1000 pund som vi i pausen overrakte til Lutons ungdomssatsning, kalt sOLYD. Pengene ble overrakt i pausen av Nils Tore, Lars Petter og Thomas. Det var en fantastisk opplevelse når speaker presenterte oss Scandinavere og at vi var 48 fans til stede på stadion. Det gikk kaldt nedover ryggen, når speaker fortalte hvor mye penger vi hadde samlet inn, og hele stadion (over 6000 stk) spontant reiste seg og gav oss stående applaus.

Etter kampen, samlet vi oss i baren under VIP boksene, hvor vi fikk overlevert en signert drakt av alle Luton spillerne, av banens beste spiller, Matthew Barnes-Homer. I tillegg var det flere Luton spillere som tok turen innom baren , etter kampen. Flere tidligere legender fra Luton Town, var også til stede i baren. Blant annet en av mine største favoritter, Kingsley Black.

Etter kampen, dro enkelte videre på pub og deretter casino, mens jeg tok det med ro på hotellet. Søndagen ble brukt til å shopping på et digert kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet. Kjøpesenteret heter The Mall.

Vedrørende hotellet, var det et godt tilrettelagt hotell for rullestolbrukere. Rommet var relativt stort, og lett å manøvrere på. Badet var digert, men det beste av alt, var dusjen. Dusjen hade klapp sete, samt gummi matte på gulvet. Personlig har jeg ikke sett et bedre tilrettelagt hotellrom for rullestolbrukere. Toalett fasilitetene var også gode.

Vi hadde også med oss TV2. TV2 tente straks på ideen med å bli med oss over. Innslaget vil antagelig bli sendt en av de første helgene, men vil også bli tilgjengelig på Youtube. Jeg skal sørge for at linken blir tilgjengelig her.

Mandag var det retur Norge. Og dommen er klar. Medema på Gardermoen, var bedre enn "løftemannskapene" på Gatwick.

Alt i alt ble det en kjempeflott tur, som jeg ser tilbake på med veldig positive øyne. Det at jeg fikk noen utfordringer, tenker jeg ikke på nå. Jeg mestret alle utfordringene, og derved ser jeg på turen som en mestringsopplevelse. Å reise alene, er jeg ikke redd for å gjøre igjen.

Hjemmesiden til Luton Town Supporters Club of Scandinavia


Luton Towns offisielle hjemmeside

Irrigering

Nå har jeg hatt stomien i snart fire måneder, og må si jeg er veldig fornøyd med inngrepet jeg bestemte for å gjøre. Spesielt etter at jeg også begynte å irrigere.

Å irrigere er det samme som at jeg selv "spyler" tarmen. Det vil si at jeg fyller en pose med ca en liter vann, som jeg "spyler" inn i stomi åpningen via en trakt. Deretter når jeg har fått inn literen med vann, holder jeg trakten inne i stomien som en kork i fem minutter, og lar vannnet "rense" opp systemet.

Når jeg da løser ut "proppen", tømmer tarmen seg selv gjennom en pose slange og ned i toalettet. Hele prosessen tar ca en halv time. Fordelen er at jeg får tømt tarmen skikkelig, og slipper å tenke på at det kan komme noe de neste to dagene.

Etter irrigeringen, må jeg sette på en pose, i tilfelle det skulle komme noen rester etter "spylingen". Men alt i alt, er jeg mer eller mindre helt tømt.

En annen fordel med dette, er at jeg senere utpå dagen, kan sette på en "hette" lignende propp i stomien. Det vil si at jeg slipper pose, og kan dekke over stomien med denne "proppen". Mao er den mye mer anonym enn posen.

Det å ha operert stomi, har vært en stor lettelse. Først og fremst har det vært en nyttig investering i fritiden, men jeg er også mye mer fleksibel, da jeg tidligere var avhengig av faste do tider. I tillegg er det ingen risiko vedr. uheldige episoder, hvor det går galt. Mao en investering i fruhet og trygghet.

Flere foredrag

I den siste tiden, har det blitt til at jeg har holdt flere foredrag. Det har blitt flere varianter, utifra hvilket publikum man skal foredra for. En variant er med min tidligere kollega og komiker, Thorbjørn Pettersen, mens en annen er sammen med min forrige sjef Dag Ebbestad.

De siste tre foredragene har vært sammen med Dag. Hovedfokuset har da vært historien min, og arbeidsgivers og kollegaers oppfølging av meg.

Første gang vi gjorde dette, var overfor NAV. Deretter har vi hatt to foredrag for politiet i Oslo. Første runde i Oslo, var for kollegaer i Oslo politiforening, mens andre runde for AMU (arbeids og miljø utvalget) i Oslo. Begge gangene etter forespørsel fra leder i Oslo politiforening, Sigve Bolstad.

Når vi hadde foredrag for Oslo politi forening, var det rundt hundre kollegaer i salen. Mange av dem ledere. I tillegg var stortingsrepresentant fra Oslo, Jan Bøhler, til stede.

Selv om jeg ikke er den som er mest politisk enig med Bøhler, var det en stor inspirasjon å ha Bøhler på første rad. Han fortalte at han var blitt anbefalt å komme av Sigve Bolstad, og ene og alene for å høre vårt foredrag.

Dagen etter var vi som sagt på AMU møte for Oslo politidistrikt. Her sitter blant annet diverse verneombud, representanter fra Oslo politiforening, bedriftshelsetjenesten og tre politimestere.

Jeg følte vi virkelig nådde frem med budskapet i AMU. Spesielt var de to visepolitimestrene i Oslo, veldig aktive med spørsmålstilling både til meg og Dag. I tillegg var det gode spørsmål som jeg ikke har blitt spurt om tidligere.

Alt i alt to flotte dager, hvor jeg følte vi kom frem med budskapet vårt, og at tilhørerne sugde til seg lærdom og erfaringer. Ihvertfall er det fantastisk flott å kunne bruke skaden på en positiv måte, og i tillegg kunne bidra til at andre kan høste lærdom av vår opplevelse.

Handlekraftig rullestol bruker

Det er bevist, det finnes ingen grenser... På tide å bli operativ igjen.. ;-)

Såret endelig grodd!!

Jeg har nå vært plaget med et sår på halebeinet i nærmest et helt år. Mange tiltak har vært forsøkt, som diverse sårbehandlings prosedyrer osv. Til slutt var det ingen bønn, jeg måtte på Sunnaas for å avlaste.

Såret har heldigvis ikke blitt større det siste året. Derimot har jeg, ved hjelp av min kone, vært veldig nær å få såret til å gro skikkelig. Dessvverre ble det til det værre når vi var nær ved å bli bra. Mulig vi slapp opp sårårosedyrene for tidlig.

Derfor ble det beste, at jeg skulle dra ril Sunnaas og avlaste rett etter Stomi operasjonen. Så allerede to dager etter at jeg ble skrevet ut fra Drammen sykehus, var jeg på plass på Sunnaas.

Det ble tidlig bestemt, at jeg var for nyoperert til å ligge på magen på ei magetralle. Derfor ble det til at jeg holdt sengen, men liggende på siden for å avlaste, skik at det ikke ble trykk på rumpa. Det var på ingen måte noen ønske situasjon. Ble forferdelig spasmisk i mage, rygg og bein, og veldig stiv i skuldrene.

Heldigvis, allerede etter en uke, var såret mer eller mindre grodd. En av grunnene til at det hadde gått så bra, var at vi hadde vært flinke til å vaske såret med saltvann, og i tillegg til legge på Mepilex xom bandasje. Mepilexen er forøvrig noe støttdempende og avlastende.

Det jeg nå må være oppmerksom på, er å avlaste noe. Dette da huden er nokså skjør og tynn. Vi må også smøre to ganger i døgnet med Lacobase krem. Så får vi håpe at det ikke sprekker opp igjen, for da er vi igang igjen.

På Nrk vedr. 26 års regelen

Igår var jeg med i et innslag vedr. 26 års aldersgrensen for tildeling av sport og fritidsutstyr, på NRK. Som jeg tidligere har nevnt, mener jeg dette er en håpløs og diskriminerende regel, som begrenser mer enn den er til gavn.

Etter at jeg skadet meg, har jeg ofte irritert meg/undret meg over at denne håpløse regelen har livets rett. For hva er det som er så viktig med at en person under 26 år har retten til å holde seg i fysisk form, men ikke en over denne aldersgrensen?

Hvis alle hadde hatt muligheten til å holde seg i form, tror jeg det ville lønnt seg samfunnsøkonomisk. Jeg ser for meg at ved at flere holder seg i form, vil man redusere antallet sykemeldinger, redusere sykehuskøene, og øke produktiviteten i arbeidslivet. Og ikke minst, vil flere funskjonshemmede kunne delta, og kanskje delte mer i arbeidslivet, enn de gjør idag. For meg har det å kunne gå på jobb og ha kontakt med arbeidslivet betydd utrolig mye. Ikke minst det å føle at man er til nytte og kan "produsere" for samfunnet, betyr utrolig mye for meg. I tillegg til å ha kontakt med arbeidsmiljøet og sine gode venner og kollegaer. Dessuten vil antagelig flere kunne klare å mestre mer i hverdagen. F.eks. enkle gjøremål i hjemmet, som å vaske klær, vaske opp, rydde osv. Og der sparer kanskje kommunene penger i kommunale tjenester.

Et annet moment jeg har tenkt litt på og opplevd, er hvordan man blir isolert fra å delta på barnas arenaer. For min del, gjelder dette spesielt alpinski, sykkel og langrenn. Hadde jeg fått utstyr som er tilpasset disse aktivitetene, kunne jeg selv tatt med ungene ut, og lært dem gleden av å gå og kjøre på ski. Akkurat slik min mor og far tok med meg og søskena mine. Har nemlig en stor drøm om å lære barna mine gleden av å være på ski og sykkel. På en måte blir mine barn påført et inndirekte handicap, som følge av at jeg er handicapet.

Og bare så det er sagt, dette er dyrt utstyr. En sit ski koster f.eks ifra 60 000,- og oppover. Og ryker dette, koster det deretter å reparere. Derfor er det etter mitt syn, viktig at folketrygden fortsatt får ansvaret for tildeling og reperasjon.

Det var ihvertfall en flott tillitserklæring å få muligheten til å være med å fronte denne saken. De øvrige aktørene var Cato Zahl Pedersen, stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland og statssekretær Gina Lund. Innslaget ble sendt i NRK sine 21 nyheter den 22.11, i sportsdelen.

Og her er linken til innslaget Innslaget kommer etter 24 minutter.