Fra den 3. til 7.mars, fikk jeg endelig oppfylt drømmen om dra til Luton i England, og se mitt favoritt fotballag Luton Town. Turen ble arrangert av Luton Town supporters club of Scandinavia. Dette da supporter klubben har 20 års jubileum, og ønsket å feire denne i Luton. I tillegg var dette min første utenlandstur alene, etter skaden.
Luton spiller for tiden på femte nivå i England, eller rettere kalt Blue Square Bet Premier league. Dette er øverste nivå av de lagene som spiller utenfor ligasystemet i England. Vinneren av serien rykker opp til Football league 2, som er fjerde nivå og innenfor ligasystemet igjen. Luton ligger i skrivende stund på tredje plass, og må evt kvalifisere seg i et sluttspill som spilles mellom de lagene som til slutt havner på andre til femte plass i ligaen.
Torsdag tok jeg defor TT drosje til Gardermoen, og betalte min egenandel på førti kroner. Billig og smart måte å komme seg til Gardermoen på. Spesielt når man tenker på hvilke problemer som en Mercedes Sprinter kan forårsake i forhold til å skaffe seg en handicap plass nær flyplassen. Antageligvis ville jeg vært nødt til å parkere i et parkeringshus, for å komme nær nok flyplassen. Og da spørs det om jeg hadde kommet inn i parkeringshuset som følge av at bilen er høy.
På Gardermoen ble jeg møtt av tre trivelige karer fra Fagernes i Valdres. Og ja, jeg er Halling og har egentlig lite til overs for folk fra Valdres. Men jeg kan røpe med en gang, at det var veldig trivelige folk. Og det var ikke antydning til at jeg måtte trekke kniv eller slåss med dem.
Disse tre hjalp meg inn med bagasjen, slik at jeg fikk sjekket inn. I Innsjekkingen ble jeg også informert om at jeg skulle møte en halv time før avgang, slik at jeg ville bli båret først ombord på flyet. Dette er det et selskap som heter Medema, som tar seg av. Virkelig profesjonelle gutter og jenter, som kan det med å løfte og bære.
Jeg kom meg derfor trygt og godt ombord, og derved var vi på vei. Vi landet på Gatwick flyplass, og videre gikk turen til Luton. På Luton bar det mer eller mindre rett ut på stamstedet til de skandinaviske Luton supporterne, nemlig Bricklayers Arms. Her var nærmest alle de 48 reisende skandinaviske fansen samlet til et hyggelig "hilse på lag".
Dessverre gjorde jeg en tabbe allerede denne første kvelden. I min iver etter å få komme ut og oppleve Luton, "overså" jeg et toalettbesøk når jeg skulle gå fra Bricklayers Arms. Når jeg kom tilbake til hotellet og skulle sette kateter, viste det seg at blæren var mer enn full av urin. Det viste seg at mengden var så stor at blæren var svært irritert og tålte kun små mengder med urin resten av turen. Derfor måtte jeg konstant gå med uridom resten av turen, da jeg ofte fikk spontan avlatning. Men med uridom, holdt jeg meg ihvertfall tørr. Dessverre ble det mindre øldrikking enn jeg hadde tenkt.
Fredag, var det dags for å være med på trening. På treningsfeltet stilte ti skandinaviske fans opp, hvor vi overvar den siste treningen før kamp på lørdagen. Her var det flere av spillerne som tok seg tid til å komme bort og hilse på oss og ta en uformell prat. Veldig hyggelig gjort.
Lørdag var det kampdag. Etter frokost, satte vi kursen mot Lutons hjemmebane, Kenilworth Road. Her startet vi vårt besøk med å besøke Lutons supporter shop, hvor vi fikk hyggelige priser. Etter besøket i supporter shopen, var det klart for omvisning på stadion. Blant annet fikk vi besøke hjemme garderoben til Luton Town, og ta oss en liten tur ut på gress matten. Ettter dette, ble vi vist våre VIP bokser, hvor vi skulle ovevære kampen. For anledningen hadde vi leid seks VIP bokser, hvor også enkel servering og tilgang på bar var inkludert i prisen.
VIP boksene ligger langs den ene langsiden, slik at vi hadde full oversikt over hele stadion. Dessverre var ikke tilgangen av den enkleste sorten, for en som sitter i rullestol. Det var heller ikke tilrette lagte toaletter for rullestoler, da toalettene var plassert i etasjen under VIP boksene. Der var også baren. Heldigvis, holder det med et usjenert hjørne for en rullestol bruker som setter kateter. I tillegg gikk det serveringsdamer mellom boksene og baren, slik at vi ikke satt og var tørste.
Kampen kom igang kl 1500 Engelsk tid. Luton møtte, ikke uventet, hard motstand av Kidderminister Harriers. Allikevel spilte Luton en OK kamp, selv om det ble uavgjort 1-1. Målet til Luton ble scoret av kampens beste spiller, Matthew Barnes-Homer.
Vi var kampsponsor av kampen, i tillegg til at vi i forkant av kampen hadde samlet inn 1000 pund som vi i pausen overrakte til Lutons ungdomssatsning, kalt sOLYD. Pengene ble overrakt i pausen av Nils Tore, Lars Petter og Thomas. Det var en fantastisk opplevelse når speaker presenterte oss Scandinavere og at vi var 48 fans til stede på stadion. Det gikk kaldt nedover ryggen, når speaker fortalte hvor mye penger vi hadde samlet inn, og hele stadion (over 6000 stk) spontant reiste seg og gav oss stående applaus.
Etter kampen, samlet vi oss i baren under VIP boksene, hvor vi fikk overlevert en signert drakt av alle Luton spillerne, av banens beste spiller, Matthew Barnes-Homer. I tillegg var det flere Luton spillere som tok turen innom baren , etter kampen. Flere tidligere legender fra Luton Town, var også til stede i baren. Blant annet en av mine største favoritter, Kingsley Black.
Etter kampen, dro enkelte videre på pub og deretter casino, mens jeg tok det med ro på hotellet. Søndagen ble brukt til å shopping på et digert kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet. Kjøpesenteret heter The Mall.
Vedrørende hotellet, var det et godt tilrettelagt hotell for rullestolbrukere. Rommet var relativt stort, og lett å manøvrere på. Badet var digert, men det beste av alt, var dusjen. Dusjen hade klapp sete, samt gummi matte på gulvet. Personlig har jeg ikke sett et bedre tilrettelagt hotellrom for rullestolbrukere. Toalett fasilitetene var også gode.
Vi hadde også med oss TV2. TV2 tente straks på ideen med å bli med oss over. Innslaget vil antagelig bli sendt en av de første helgene, men vil også bli tilgjengelig på Youtube. Jeg skal sørge for at linken blir tilgjengelig her.
Mandag var det retur Norge. Og dommen er klar. Medema på Gardermoen, var bedre enn "løftemannskapene" på Gatwick.
Alt i alt ble det en kjempeflott tur, som jeg ser tilbake på med veldig positive øyne. Det at jeg fikk noen utfordringer, tenker jeg ikke på nå. Jeg mestret alle utfordringene, og derved ser jeg på turen som en mestringsopplevelse. Å reise alene, er jeg ikke redd for å gjøre igjen.
Hjemmesiden til Luton Town Supporters Club of Scandinavia
Luton Towns offisielle hjemmeside
