Hjertelig velkommen til min blogg!! En blogg som tar utgangspunkt i en hendelse som skjedde høsten 08, og som radikalt forandret min og familiens livs situasjon. Den vil også inneholde erfaringer og tips om hvordan det er å være ryggmargsskadet og leve sammen med en som er ryggmargskadet. I tillegg vil bloggen inneholde hverdagslige ting som skjer i livet mitt, som fotballlidenskapen min osv...

søndag 11. juli 2010

Fått kontakt med ambulansepersonell

I den siste tiden, har jeg vært i kontak med flere av ambulansepersonellet som var på åstedet i forbindelse med ulykken min. Blant annet har jeg fått sporet opp lærlingen som hadde fagprøven sin hos Joar og Jørn, Eirik. I tillegg har jeg fått pratet med Ståle og Konrad som var sjåfører på Helseekspressen. Eirik viste seg å kjenne meg fra tidligere, da han hospiterte litt på den gamle operasjonssentralen til politiet når jeg jobbet der.

Spesielt interessant var det å prate med Ståle og Konrad. Ståle så forresten hele ulykken. Helseekspressen var nemlig bilen etter Caravellen som jeg kræsjet i. Han forklarte at han hadde sett meg komme over bakketoppen ved Fylkeshuset, i retning sentrum. Bilen foran sto derimot i ro. Ståle forklarte at det for han så ut som at jeg fikk en eller annen form for panikk, og derved la sykkelen kontrollert ned. Hvorfor jeg hadde valgt å legge ned sykkelen, kunne han ikke gi meg svaret på.

Derimot hadde jeg og sykkelen skilt lag på bakken. Sykkelen skled forbi Caravellen, noe jeg også holdt på gjøre. Dessverre traff jeg høyre forhjul med hodet med en realtivt stor kraft. En så stor kraft, at jeg fikk en veldig kraftig knekk bakover i ryggen. Antagelig grunnen til at jeg knakk ryggen. Videre hadde jeg sklidd forbi bilen, før jeg stanset noen meter lengre bak.

Ståle hadde ropt bak i bussen til Konrad om at det hadde skjedd en ulykke. Konrad fant frem nødvendig utstyr. De skjønte raskt at her var det en som hadde store problemer med luftveiene. De prioriterte derfor å få løsnet reima på hjelmen, og få av meg visiret på hjelmen. Konrad forklarte videre at jeg allerede hadde blitt blå på leppene idet Konrad kom til. Altså ikke mange sekundene etter at jeg kræsjet. Jeg hadde klart å puste mer normalt igjen, etter at de fikk av meg stroppen og hjelmen, men hadde fortsatt problemer med å puste skikkelig. De hadde dessuten vært veldig forsiktige når de tok av meg hjelmen, da de var redde for og mistenkte at jeg hadde fått hodeskader.

Like etter kom det en ambulanse fra Røyken og Hurum. I tillegg til at Jørn, Joar og lærlingen Eirik kom like etter dem igjen. Med andre ord har jeg nok en gang fått bekreftet at jeg har vært utrolig heldig.

Ikke rart jeg er blitt veldig glad i disse fantastiske menneskene også! Gjorde bare jobben sin har de fortalt meg. Reddet livet mitt gjorde de faktisk!

2 kommentarer:

  1. Kom over bloggen din tilfeldig, men jeg var faktisk på vei ut et av husene der du krasjet. Hørte en kraftig nedbremsing, et krasj og så ble det stille. Jeg gikk rundt huset for å se, og skjønte da at det var en alvolig ulykke. Det kom folk løpende til fra helseekspressen, og det kom også sykepleiere fra avrusingsavdelingen like ved. Ambulansen kom også veldig raskt. Jeg valgte og gå, slik at det ikke skulle bli altfor mange folk som stimlet seg rundt. Jeg kjenner også en annen som var vitne til ulykken, kan godt sette deg i kontakt med henne om du ønsker det.

    SvarSlett
  2. Det hadde vært kjempespennende å komme i kontakt med denne personen som var vitne til ulykken. Fortsatt noen brikker som ikke har flat på plass. Send meg navn og kontakt informasjon, så skal jeg ta kontakt. Epostadressen min er: otrillhus@hotmail.com

    SvarSlett