Stomi operert

I skrivende stund, er jeg på Sunnaas etter at jeg i begynnelsen av måneden ble stomi operert.

I forkant av dette, hadde jeg lest mye om dette på nettet. Og der fant jeg veldig mye informasjon. Blant annet sto det at stomi hullet ikke må brukes til homofil seksuell aktivitet.

En del ryggmargsskadde har ikke kontakt med tarmen i det hele tatt. Det vil si, at noen kjenner at de må på do, mens andre lærer seg noen signaler på kroppen at de må på do, mens andre igjen ikke kjenner noe i det hele tatt. Jeg var av den siste kategorien. Skjønt det er ikke noe problem å lære seg og kroppen rutiner, som gjør at man er trygg og unngår "uhell". Problemet er bare at dette er utrolig tidkrevende.

Før operasjonen tok jeg en tablett på formiddagen for å få tarmen igang, for så å gå på do på ettermiddaqgen. Når jeg da satte meg på do, satte jeg et klyster som heter Toilax. Var jeg heldig, så begynte den å virke etter fem minutter, og "jobben" var gjort på en halv time til tre kvarter. Var jeg uheldig, kunne det ta opp mot to og en halv time å bli ferdig. Og da er det kjedelig å være på jobb og vite at om det "smeller", er de andre kollegaene avhengig av at jeg også er til stede.

I tillegg hadde man de gangene man ble dårlig i magen. Å få løs mage i rullestol, er absolutt ikke noe å rope hurra for. Mye gris og mye å vaske. For husk, jeg har ingen presse eller knipe muskulatur i tarmen for å hjelpe med å holde avføringen innenfor. Derfor ble etterhvert valget veldig enkelt, det ble en "vinn, vinn" situasjon, og jeg bestemte meg for operasjon.

9.november ble jeg trillet inn på operasjonsstuen. Operasjonen ble gjort i full narkose, og det må jeg si var en syk opplevelse. For i det ene øyeblikket å være våken, for deretter å bli vekket opp av narkosen. Operasjonen er forøvrig nokså enkel, og gjøres som en "kikkhulls" operasjon. Litt over en og en halv time etter at jeg ble trillet inn på operasjonsbordet, hadde jeg fått meg ny "rumpe" på magen (som min yngste datter kaller det).

Når jeg våknet av koma, husker jeg at jeg var litt rørt, men også litt nedstemt. Visstnok ikke helt unormalt etter å ha vært i koma. Jeg ble deretter trillet inn på "Intensiven", hvor jeg i utgangspunktet skulle overnatte, da de var bekymret for slimdannelser i lungene mine. Ryggmargsskadde har nedsatt hoste og lungefunskjon, derfor ønsket de å ha full kontroll med meg.

Derimot fikk jeg opp slimet veldig greit, og kom meg veldig. I tillegg vil jeg nevne at jeg fikk en helt fantastisk oppfølging av ei sykepleier, som også hadde hatt tilsyn til meg når jeg lå på Drammen sykehus i forbindelse med skaden. Dessverre husket jeg ikke henne selv. Men at hun tok seg tid til å prate med meg etter operasjonen, er jeg ikke i tvil om at hjalp meg til å komme meg vesentlig raskere, slik at jeg kunne flyttes over til sengepost, bare timer etter operasjonen. Små enkle sosiale håndgrep, men som fikk meg til å smile bare en time etter operasjon. Så tusen takk om du skulle lese dette. Det står igjen som et sterkt minne.

Deretter lå jeg noen dager på "Kiriurgen 1", hvor jeg skulle rehabiliteres, og lære å skifte stomi. Igjen møtte jeg fantastiske hjelpe og sykepleiere, som tok sin oppgave proffesjonelt, og som oste av erfaring og medmenneskelighet. Spesielt må jeg få takke hjelpepleierne som hjalp meg med opplæringen. Jeg lærte raskt å skifte på stomien, og bli trygg på dette, slik at jeg kunne dra hjem et par dager, allerede lørdagen etter operasjonen.

Nå har jeg da hatt stomien noen dager, og jeg må si at det er utrolig praktisk og lettvint. Derimot var jeg ikke helt forberedt på utseende og det å ha en fysisk pose på magen. Har derfor brukt litt tid på å venne meg til dette mentalt. Men om ikke lenge kan jeg begynne å irrigere (spyle tarmen), og da kommer det ikke noe ut av stomien på noen dager. Da kan man skjule at man har stomi enda mer, ved blant annet å bruke små poser.

I etterkant kan jeg også berolige meg selv og fått bekreftet at kirurgene har lagt ut riktig ende av tarmen. Det har jeg så til de grader fått bekreftet, da tarmen var lammet noen dager etter operasjonen. For når den kom igang igjen, var det ikke "småtteri" som kom ut. Men det har heldigvis normalisert seg etterhvert.

Ellers har jeg nå fått en grunn til å ikke slanke magen, da jeg igjen har fått meg en sprettrumpe. For flat runpe vil jeg jo ikke ha.