På lørdag var jeg og min sønn på Marinlyst stadion, og så Strømsgodset mot Brann. Min sønn var kjempe spent, ettersom dette var hans første fotball kamp, mens jeg var like spent på rullestol fasilitetene på stadion. Derfor var det to spente mennesker som dro på kamp, sammen med vår fantastisk trivelige nabo Kimmy.
Kimmy var den som hadde ordnet billetter, men også ordnet Tobias en Strømsgodset drakt, som i tillegg var signert av alle spillerne til Strømsgodset. Selv om jeg holder med Brann i Norge, var det rørende å se gleden til Tobias når han fikk drakten. Og plutselig skiftet han lag fra Brann til Strømsgodset. Men har opplevd værre ting enn det. Uansett er vi utrolig takknemlig for gaven som Kimmy kom med!
Selve Marinlyst blir pusset opp, på utsiden rundt stadion. Det var derfor litt små problematisk å komme seg frem, da underlaget var for det meste av grus. Men med en lett dytt i ryggen, kom jeg meg greit frem. Og uansett vil det bli veldig bra å komme frem, når arbeidet er ferdig.
På Marinlyst er det en egen tribune som er forbeholdt rullestolbrukere. Denne tribunen er plassert ved VIP området. Tilgangen er relativt enkel, med at man må ta heisen opp, og kan rulle rett ut. Tribunen er dessuten plassert omtrent midt på banen, slik at man har god oversikt over banen.
Hvis jeg skulle påpekt noe, måtte det være at det ikke var noen sitteplasser for ledsagere, evt. venner og familie på tribunen for rullestoler. Men sannsynligvis ville det blitt relativt trangt om det også skulle vært fastmonterte sitteplasser på tribunen, og gått utover antallet rullestolebrukere som kunne overvært kampene. Tobias og Kimmy ble sittende på vanlig sitte plasser, men på andre siden av gjerdet som skiller rullestol tribunen fra de andre plassene. Ihvertfall var stemningen god, selv om det ble 1-1 og uavgjort.
Jeg møtte også kollegaer av meg, på stadion. Og jeg merket at jeg savner det å jobbe operativt. Veldig hyggelig å møte mine fantastiske kollegaer, men litt sårt også. For å jobbe på Marinlyst, er en veldig hyggelig tjeneste. Det er nok noe jeg dessverre må si meg ferdig med.
Alt i alt en god opplevelse, som frister til gjentakelse for både meg og Tobias.
Et mini kombinert bad-vaskerom
for 9 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar