Hyggelig opphold på Sunnaas

Fredag kom jeg hjem fra et fire dagers kontrollopphold på Sunnaas. Oppholdet var først og fremst for å kontrollere om jeg helsemessig fungerer slik det er ønsket, og om jeg evt har trent feil og bør justere treningen. Med andre ord, inn på "kontroll og service". Og resultatet ble at det ikke ble utferdiget noen avskiltningsbegjæring denne gangen heller.

Tirsdagen ble for det meste brukt til å skrive meg inn og innhente opplysninger om meg. Blant annet ble jeg veid for første gang siden primæroppholdet mitt i 2008/2009. Og vekten nå er 97 kg. I tillegg hadde vi et åpeningsmøte hvor alle de som var på kontrollopphold, møtte. Temaet var så enkelt som "løst og fast". En genial måte og bli kjent med de som vi skulle dele uken sammen med. En ting som alltid blir tema i ryggmargsskade miljøet, er ting som berører intime ting som tarm, blære og seksualitet. Derfor er det viktig og genialt å ha et "løst og fast" møte allerede første dag, hvor man blir kjent og trygge på hverandre.

Onsdag startet med at de sjekket blære kapasiteten min, og at den tåler det trykket den skal. Heldigvis fikk jeg gode resultater her. Videre hadde jeg en samtale med Ergoterapeut og Sosionom.

Torsdag gikk med til å sjekke min kondisjon og min fysiske tilstand. Når det gjaldt min maksimale evne til å blåse ut, var denne forbedret det siste året. Den var nå 70% av det som er å anse som normalt for en funksjonsfrisk person. Det vil si at jeg har hatt en bedring på over 20%. Kondisjonsnivået mitt, var derimot ca 45% av hva som er normalt for en funksjonsfrisk person. Det vil si at jeg fortalte om at jeg nå hadde klart blåse opp ballong igjen. Noe de antok som en klart fobedring. Jeg fikk derimot en anbefaling om å skaffe meg utstyr til å begynne kondisjonstrening. Det vil si piggeutstyr, håndsykkel og pulsklokke. Problemet er at dette er meget kostbart utstyr, men som er nødvendig for å unngå komplikasjoner som kan oppstå ved dårlig kondisjon. Er jeg heldig så kan det hende jeg kan få dekket dette på forsikringen.

Videre testet fysioterapeuten min den fysiske funskjonsevne som styrke på overkroppen, funskjonsevne i beina og leddutslag. Styrke på overkroppen testet jeg til gode reultater, i tillegg til at ryggen virket bra. Magemusklene var noe dårligere enn ryggen, mens beinfunksjonen min ikke var spesielt god. Det vil si at jeg ikke klarte å vise at jeg hadde hatt fremgang i beina siden ifjor. Dette skyldes nok først og fremst at jeg ikke har fått trent slik jeg har ønsket siden påske, grunnet at jeg har hatt problemer med skulderen. Men fysioterapeuten min, Pia, betviilte ikke at jeg hadde fremgang og bedring, ettersom hun hadde lest epikrisene fra Catosenteret.

Legen sjekket også såret mitt, og konkluderte med at det hadde forbedret seg vedlig de siste ukene. Hun trodde det ville gro nokså raskt. Heldigvis.

Torsdags kvelden ble en kjempeflott kveld, med grilling på terassen og utekonsert. En utrolig intim og flott konsert opplevelse. Artistene som spilte var blant annet Magnus Grønneberg og Marion Ravn. Sunnaas har en fantastisk evne til å tiltrekke seg dyktige artister. Og konserten var absolutt et kjempe arrangement denne gangen også. Og artistene gav mye av seg selv.

Fredagen gikk med til oppsummering og planlegging videre. Min advokat Terje Scavenius, var også med på dette møtet. Møtet var hyggelig, rådgivende og oppklarende. Hovedkonklusjonen var at jeg skulle fortsette livet og opplegget slik jeg lever det idag, men også at jeg er litt for feit, og bør ta affære vedr. dette.

Sunnaas neste

Tirsdag drar jeg til Sunnaas på "service" opphold. Det vil si et opphold for sjekk, vedlikehold og service. I tillegg blir det nok noe egentrening. Ihvertfall skal jeg trene slik at jeg får sjekket ut om skulderen begynner å bli klar for trening igjen.

Håper også at vi kan begynne å se på invaliditetsgraden min, og gjøre noen vurderinger på det området også, slik at vi kan begynne å avslutte forsikringssaken.

En poliklinisk time for sjekke såret, håper jeg også at det blir tid til. Men det viktigste blir å treffe igjen likesinnede og utveksle erfaringer. I tillegg blir det veldig hyggelig å treffe igjen de ansatte på Sunnaas. Allesammen har en helt spesiell plass i hjertet mitt, etter at jeg hadde hoved rehabiliteringsoppholdet mitt der for litt over et år siden.

Innslaget på tv2

Her har dere innslaget som ble sendt på God morgen Norge på TV2, på torsdag 20.05.10.

http://tv2.no/video/?progId=429377

Tenker på deg og TV2

Så skjedde det plutselig noe igjen som berører skadn min, og jeg fikk litt å kringkaste igjen på bloggen min.

Idag har jeg nemlig vært på TV2 og God morgen Norge i forbindelse med en felles aksjon mellom Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS), Sunnaas sykehus, Landsforeningen for trafikkskadde og Autoriserte trafikkskolers landsforbund. Aksjonen heter Tenker på deg, og har som målsetning å få ned dødsulykker langs norske landeveier. I pinsen ønskes og oppfordres det å tenne et lys i forbindelse med en av de travleste utfartshelgene, og dessverre en av de helgene hvor det oppstår flest ulykker.

Aksjonens hjemme side finner du på denne linken; www.tenkerpadeg.no og Facebooksiden finner du her: http://www.facebook.com/#!/tenkerpaadeg?ref=ts

Det var ihvertfall utrolig spennende å få være med på direktesendt tv idag tidlig, sammen med Erna Solberg og leder for Lars, Leif Arild Fjellheim.

Leif Arild fortalte om aksjonen, mens Erna fortalte om det å være politiker og miste en nær politiker og venn i trafikkulykke. En trafikkulykke jeg også kjente godt til, ettersom det var Buskerud Høyres fylkessekretær, Odd Martin Dagsleth, som tragisk omkom i en front mot front ulykke på Herstrøm i Nedre Eiker, 2009. Selv bidro jeg med min historie.

Dessverre er det ingen link å oppdrive fra TV2 ennå, men forsøker å fremskaffe en, slik at flere kan få se innslaget.

Anbefalingen er ihvertfall å tenne et lys, og gjerne i sosialt lag sammen med andre. Fortell hvorfor du gjør det, så kanskje du er med på å vekke en holdning ekstra hos noen... Og kanskje har du noen du er glad i som har omkommet i en trafikkulykke, som du også ønsker å minnes... Ønsker ihvertfall dere allesammen en kjempefin og god pinsehelg, i trafikksikkerhetens navn!!!

Rådet for funksjonshemmede består

På onsdag var det på nytt kommunestyremøte, og en av sakene var den poltiske strukturen i Nedre Eiker kommune. En av de tingene som ble foreslått forandret, var å slå sammen eldrerådet og rådet for funksjonshemmede.

Jeg ble meget skeptisk over å tenke på at to så ulike interesse grupper skulle avgjøre saker sammen med hverandre, selv om sakskartet i utgangspunktet kan se nokså likt ut og konklusjonene bli nokså like. Men man må ikke glemme at diskusjonene og motivasjonen for avgjørelsene ofte er forskjellige. Det sier seg selv at de eldre og de funksjonshemmede ikke nødvendigvis har de samme interessene og samme motivasjon til de ulike vedtak som fattes. For eksempel kan nevnes at som funksjonshemmet er en avhengig av at samfunnet er tilrettelagt i alle faser av livet.

Andre spørsmål som dukker opp er: Hvilken kompetanse og hvorfor skal en pensjonist belemres med å uttale seg om universell utforming i barnehager, skoler osv? Og hvilken erfaring har en pensjonist til å kunne uttale seg vedr. holdninger til det å leve med nedsatt funksjonsevne? Hva med alle foreldre som får barn med funksjonshemning, hva er likheten mellom de eldre og disse foreldrene? I det hele tatt hvorfor skal en pensjonist uttale seg på vegne av de funksjonshemmede? Og likeledes, hvorfor skal en funksjonshemmet måtte ta politisk stilling til emner og problemområder som berører pensjonister

Problemet har imidlertid vært å rekruttere representanter fra de frivillige organisasjonene til rådet for funskjonhemmede. Men det er kanskje på tide at disse organisasjonene våkner til liv og erkkjenner sin besøkelsestid og engasjerer seg.

Heldigvis falt forslaget om sammenslåing med relativt trygt og godt flertall. Kun fem stykker av 41 representanter stemte for sammenslåing. Spennende blir det ihvertfall å se om det blir enklere å rekruttere ved neste periode.

Lite som skjer...

Egentlig har jeg mye å drive med, men det er som regel helt vanlige dagligdagse gjøremål. Og grunnen er så enkel som at jeg ikke får trent som følge av strekken i skulderen. Heldigvis er det bedring å spore, så jeg forventer å begynne å trene litt smått igjen om ikke lenge.

Ellers er det ikke veldig mye spennende som skjer, annet enn at jeg jobber mine 20% og forsøker å bidra hjemme så godt jeg kan. Etter 17.mai, ser det ut til at jeg skal ha en del foredrag. Blant annet for studentene i Søndre Buskerud politidistrikt og for elever på ungdomsskolen og videregående i Nummedal, samt et par mulige andre som ennå ikke er 100% bestemt. Veldig hyggelig å kunne bidra med sine opplevelser og erfaringer.

Den 25.mai legges jeg inn på Sunnaas for fire dager. Da skal jeg ha et kontrollopphold, hvor jeg får samtaler med leger og andre ansatte på Sunnaas. Men det viktigste blir å møte bruker konsulentene og andre rullestolbrukere. Med andre ord så gleder jeg meg veldig.

Poliklinisk på Sunnaas

Var idag på Poliklinisk avdeling på Sunnaas. Grunnen til at jeg var der, var fordi de ønsket å sjekke ut såret i "dalstrøka innafor" (halebenet). De ville vurdere om det var behov for at jeg skulle legges inn, slik at jeg evt kunne ligge på magetralle og få avlastning.

Grunnen til at såret ikke gror skikkelig, er at såret mer eller mindre blir utsatt for konstant trykk, ettersom jeg konstant sitter. Med andre ord, såret får ikke hvile og ro til å gro skikkelig.

Heldigvis konkluderte de med at det ikke var grunn for innleggelse, da såret var såpass lite og pent. En lettelse å få den beskjeden, for å ligge på magetralle er ikke akkurat noen drømmesituasjon. Istedet ble vi enige om at jeg skulle komme en gang i måneden for kontroll og behandling. Første time blir i slutten av måneden, og da skal jeg også ha fire dagers opphold i forbindelse med et kontrollopphold.

Kontrolloppholdet ser jeg frem til. Alltid hyggelig å være sammen med andre ryggmargskadde, og ikke minst de som jobber på Sunnaas. Idag møtte jeg igjen flere av betjeningene, og det er alltid veldig oppmuntrende og trivelig. Spesielt var det hyggelig å møte Anne, Mariann og primærkontakten min Knut Jørgen. Fotballpraten var der med en gang.

Savner motorsykkelen (faktisk)

Igår når jeg kjørte til nattevakt, valgte jeg å kjøre en av de faste veiene jeg pleide å kjøre når jeg skulle på jobb. Jeg og makker Gunnar, hadde en avtale med arbeidsgiver, om at vi hadde med oss motorsyklene hjem etter endta arbeidsøkt. Poenget var å drive trafikkovervåkning på vei til og fra jobb. Og noen resultater fikk vi også av det, i tillegg til at vi slapp parkeringsproblemer på jobben, samt driftsutgifter. En vinn, vinn situasjon for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg faktisk savner det å kjøre motorsykkel i tjeneste, når det faktisk var motorsykkelen som var årsaken til at jeg nå er ryggmargsskadd. Skal prøve å redegjøre litt for det.

Når jeg kjørte til jobb, begynte jeg å mimre om en del av de oppdragene jeg fikk og som jeg gjennomførte på motorsykkelen. Jeg klarer ikke å si noe annet enn at det var en fantastisk tid, med mange gode og actionfylte minner.

Motorsykkelen i politiet er for all del et farlig arbeidsverktøy, om man ikke vet hvordan man håndterer sykkelen. Men det er også et utrolig effektivt og anvendelig redskap når det gjelder trafikkovervåkning.

Men det jeg savner, er følelsen av å være på jakt. Følelsen av å stille seg opp på et av de hemmelige stedene på E18 mot Vestfold, og vente på at den rette fartssynderen skal dukke opp. Og bare så det er sagt. Vi ventet ikke på de som kjørte i 110 kmt i 100 sonen. Skulle det være interesant, hadde jeg en uskreven regel om at gjennomsnittshastigheten måtte være minst 12o kmt i 100 sonen. Det vil si at vedkommende hadde en vesentlig høyere topp hastighet. Målingen ble sjeldent gjort kortere enn 2000 m. Med andre ord, en veldig rettferdig måling, som var vanskelig å bortforklare.

Men følelsen av å vente på "byttet" og vite at ingen ser deg, det er en helt spesiell følelse, som kun jegere kan føle. Og når "byttet" dukket opp, ja da slo gjerne hjertet litt ekstra, og jobben kunne begynne. Først innhente "byttet", men aldri komme så nært at man "blåser" at man ligger etter og måler. For så å innhente "byttet" etter endt måling, og stanse bilen. Jaktfølelsen og fartsfølelsen er helt unik. I tillegg til at man føler at man gjør noe samfunnsnyttig. Men aldri på akkord med sikkerheten.

Mitt og Gunnars mål og motto, var først og fremst kvalitet på vårt arbeid, og ikke kvantitet. Det vil si at det var viktigere å få resultater som kunne karakteriseres som grove brudd på trafikk reglene, enn å ta de som kunne unnskylde seg med at det var tilfeldig at de kjørte for fort.

Tiden på sykkelen er forbi, men jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk smake på det å kjøre motorsykkel i politiet. Skulle ønske jeg fikk litt lengre tid på sykkelen.